I et innlegg på Nordnorsk Debatt den 24. januar anklager professor Øyvind Ravna NRK for «å presentere en historie som ikke bare mangler nødvendig faglig og forskningsmessig forankring, men som også kan skape usikkerhet om rettsforholdene i Finnmark forut for en viktig domstolsbehandling.»

Det er også denne gangen professor emeritus i historie, Einar Niemi, som Ravna er ute etter. For Niemi kom i et av programmene i NRK-serien om samenes historie med uttalelser som Ravna meiner er vranglære. Og så får vi enda en gang presentert Ravnas private sensorveiledning om eiendomsretten til jorda i Finnmark. Ei sensorveiledning hvor det bærende elementet er hans egen nytolkning av jordutvisningsresolusjonen for Finnmark fra 1775.

«Mitt syn er at Ravna tek grunnleggande feil.»

Slik konkluderte gjesteforsker og tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgård sitt innlegg i avisa Ságat den 18. februar 2021. Et innlegg hvor han argumenterte for og dokumenterte at Ravnas tolkning av jordutvisnings-resolusjonen verken hadde rot i juridisk teori, rettspraksis eller historiske kilder.

Utgård var en av dommerne da Høyesterett avsa Nesseby-dommen i 2018. En plenumsdom hvor Høyesterett enstemmig kom til motsatt resultat av det Ravna - som godt betalt partshjelper for parten som tapte i Høyesterett - hadde prøvd å oppnå.

Om jordutvisningsresolusjonen uttalte førstvoterende i Høyesterett følgende (avsnitt 135):

«Slik resolusjonen var bygget opp, fremgår det etter mitt syn at den regulerer tildeling og ikke bare registrering av allerede eksisterende rettigheter.»

Dette slutta alle de øvrige 16 dommerne i Høyesterett seg til.

Det var i etterkant av denne dommen at Ravna presenterte sin reviderte tolkning av hvordan resolusjonen av 1775 skulle forstås. Men som Utgård formulerte det i sin artikkel i fjor:

«Det er også svært spesielt at han ser bort frå plenumsdommen i Nesseby-saka i 2018, nærast berre fordi han meiner at Høgsterett har misforstått bakgrunnen for at eigedomsoverføringar var førte inn i kyrkjebøkene.»

Det er ikke mindre spesielt når Ravna nå anklager NRK for å presentere ei historie uten faglig og forskningsmessig forankring bare fordi NRK har formidla samme rettsoppfatning som Høyesterett la til grunn i Nesseby-dommen.

Oppfatninger om statlig eierskap i Finnmark

Ravna bestrider at det forelå ei oppfatning om at Kongen, eller staten, eide jorda i Finnmark på 1600- og 1700-tallet. Han påstår at denne oppfatninga først oppsto rundt 1850.

For det første er jordutvisningsresolusjonen i seg sjøl et talende bevis for at det var den rådende oppfatning at staten var eier.

Resolusjonen hadde i punkt 7 en egen bestemmelse om at plassen (arealet) som ble utvist til eiendom, var den nye eieren forpliktet til å bebygge. Hvis plassen ble forlatt og uten beboere i meir enn 3 år,

«er saadan Plads…Kongen igjen hjemfalden, og bliver til andre at overdrage.»

Hvis vedkommende allerede i forkant var eier og staten ingen eiendomsrett hadde – slik Ravna påstår, framstår det meiningslaust å ha en egen bestemmelse om hjemfallsrett til staten, hvoretter staten kunne overdra samme plass til en ny eier.

For det andre foreligger det en lang rekke skriftlige uttalelser fra embetsmenn på 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet som viser at statens eiendomsrett var ei veletablert oppfatning.

Amtmann Torkild Fieldstad bekrefta oppfatninga om staten som eier da han 31. mars 1775 skreiv at

«ald Landgrunden i Finmarken ansees som Uafdeelt Alminding Hans Majestet alleene tilhørende.»

Dette skreiv han i forbindelse med at forslaget til jordutvisningsresolusjon ble fremma for Kongen.

Amtmann Ole Hannibal Sommerfeldt i Finnmark skreiv i 1796:

«Landet har hørt Kongen til, og tilhører ham endnu, forsaavidt det ej er skyldsat og solgt.»

Hilmar Krogh, som var amtmann i Finnmark fra 1807 til 1811, skreiv som leder i rapporten fra Finnmarkskommisjonen av 1826 følgende:

«Al den Jord i Finnmarken, som ikke er blevet bortskjödet, tilhörer Staten; de omhandlede Engstykker ere beliggende i Statens Mark og deres Grænser er, ere, efter det ovenanförte, ubestemte; der finder saaledes et Fælledsskab Sted mellem Staten og Eierne av Engstykkerne…»

Endelig viser jeg til hva Rettsgruppa under Samerettsutvalget uttalte i NOU 1993:34:

«Til grunn for Jordutvisningsresolusjonen 27. mai 1775 lå en forutsetning om at kongen hadde rett til å utvise jord til private til boplasser i Finnmark. Dette ville naturlig oppfattes slik av dem dette berørte at kongen var eier ikke bare av skogen i Finnmark, men også av grunnen, når han kunne utvise (overdra) stykker av grunn til privat eiendom.»

Forskning og politisk aktivisme

Forskergruppa for same- og urfolksrett ved Universitetet i Tromsø ledes av Øyvind Ravna. Denne gruppa fikk i 2021 åtte millioner fra Forskningsrådet til et prosjekt hvor Nesseby-saka skulle inngå som del av prosjektet. Ravna hadde ikke i søknaden om forskningsmidler opplyst noe om rollen han hadde hatt som rettslig medhjelper i denne saka.

Daværende leder av Granskingsutvalget av uredelighet i forskning, jusprofessor Ragna Aarli, uttalte til nettavisa Khrono den 6. februar i fjor, at hun ikke trodde forskningsprosjektet ville være en omkamp om Nesseby-saka.

Basert på Ravnas siste utfall mot NRK og hans mange øvrige innlegg, er det mye som tyder på at Aarli tok feil i sin spådom. Det er uansett grunn til å se med betydelig skepsis på de resultater som måtte komme ut av forskningsprosjektet. For den nødvendige distansen mellom Ravna som forsker og hans rolle som samepolitisk aktivist, er i alle fall ikke jeg i stand til å få øye på.