Gå til sidens hovedinnhold

Radikaliserte husmødre

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dommen mot IS-kvinnen var ikke overraskende. Det var heller ikke overraskende at den ble anket på stedet. Men tre og et halvt års fengsel for å ha vært en viktig del av støtteapparatet til krigerne i en av de verste terrororganisasjoner verden har sett, kan neppe kalles en lang straff.

Betrakter man derimot den tidligere IS-bruden bare som en husmor som lagde mat og passet barn, med andre ord helt normale sysler for hjemmearbeidende, blir det kanskje annerledes?

Husmor. Begrepet har gått på repeat i mange medier under hele rettssaken mot IS-kvinnen, til konstant irritasjon for undertegnede, og sikkert mange andre også. Husmødre som lager mat og passer barn er som regel harmløse mennesker, og betegnelsen forskjønner og ufarliggjør disse kvinnenes funksjon hos terrororganisasjonen.

Journalist og forfatter Mah Rukh Ali sa det så treffende på Dagsnytt 18 tirsdag: kvinnene var avgjørende for at så mange fremmedkrigere dro til Syria.

At det fins kvinner for å bidra til hygge for soldater i en krigssone er ikke spesielt. Men dette var ikke prostituerte, dette var potensielle ektefeller, og med full aksept for flerkoneri kunne mennene vente seg barn og oppvartning fra flere hold.

Kvinnenes hadde en særs viktig rolle i propagandaen til IS, og selvsagt også som støtteapparat og mødre til mange IS-barn.

Da IS var på offensiven i Syria skrev disse damene flittig på Facebook og skrøt hemningsløst av sin nye tilværelse. De kom til dekket bord, fortalte de. Alt var lagt til rette, de kunne flytte inn i fullt møblerte hus, mye bedre enn hjemme, og det beste av alt – det var gratis! Kom, kom, var budskapet.

At dette var hjemmene til mennesker som enten var brutalt myrdet eller drevet på flukt, ble aldri nevnt.

Over hele Europa lot menn og kvinner seg lokke. Forut for reisen hadde de aller fleste vært gjennom en radikaliseringsprosess, en religiøs hjernevask med ekstrem islamisme som resultat. Her hjemme sto miljøet rundt «Profetens Ummah» sentralt i rekrutteringen til den islamske staten. Der fant IS-kvinnen med pakistansk bakgrunn mannen hun ville gifte seg med, den kommende fremmedkrigeren Bastian Vasquez. Han hadde til da gjort seg bemerket med å komme med terrortrusler mot både kongehus og regjering. Etter at han ble drept i Syria, giftet hun seg to ganger.

Det er fire andre norske IS-kvinner med barn i interneringsleirer i Syria. De har ganske sikkert fulgt med på rettssaken og dommen (som altså ikke er rettskraftig) mot kvinnen. Så langt er dette dårlig nytt om de ønsker seg hjem igjen.

Mange land har jihadist-bruder i interneringsleirer i Syria. De færreste får komme hjem ved hjelp av eget lands regjering, som kvinnen fra Oslo fikk.

Noen får ikke komme hjem i det hele tatt.

En av dem er Shamima Begum fra England. Hun ble fratatt sitt britiske statsborgerskap da hun ønsket å returnere til Storbritannia i 2019. Saken hennes ble til slutt avgjort i Høyesterett, som stadfestet myndighetenes beslutning. Årsaken var at hun ved flere anledninger hadde gjort det klart at hun var en svoren tilhenger av IS og metodene deres fremdeles.

Det er ikke tilfellet for den norske IS-kvinnen. Hun har sagt at hun angrer bittert på reisen til Syria. Så spørs det om anken fører til lavere straff. Frifinnelse blir det neppe.

Kommentarer til denne saken