Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) sier til NRK at Sametinget skal granske «om det faktisk finnes mennesker som bryter sameloven». Hvorfor ikke samtidig anmode Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) om hjelp til å etablere en uavhengig granskning av om sameloven og forslaget fra Sametingets reindriftslovutvalg om ny reindriftslov, er i strid både med FNs rasediskrimineringskonvensjon og Norges grunnlov.


At rabalderet om Sametingets valgmanntall øker i styrke, kommer ikke uventet. Derfor litt om bakteppet: Den 29. mai 1987 tok Odelstinget stilling til lovproposisjon om etablering av et Sameting med «egenart og kultur» som bærebjelke. I proposisjonen siterte Regjeringen fra samerettsutvalgets NOU 1984: 18: «Det er et grunnleggende forhold at samene har en kulturell egenart (..)». Regjeringen la samerettsutvalgets grunnsyn til grunn for lovforslaget.

Lovforslaget fikk en kjølig mottakelse i nord. Flere sameorganisasjoner gikk imot forslaget. 10 av de 12 mest utpregede samekommunene, deriblant kommuner i Nordland og Troms, avviste et Sameting valgt på grunnlag av et eget samemanntall (Stortingstidende). 16 av 20 finnmarkskommuner anbefalte etablering av et samepolitisk Råd i stedet for et samepolitisk Ting. Høyres Steinar Eriksen fra Finnmark i debatten i Odelstinget: «Sametinget må ikke bli et overkommunalt organ. Det vil føre til konflikter med kommunale myndigheter og med den øvrige befolkningen i samiske områder.»

På fylkeskommunalt nivå var Norge der allerede i 2015: «De har faktisk mer makt enn oss som sitter på fylkestinget innenfor realpolitikk. Med konsultasjonene som de får med regjeringa, har de eksempelvis mye større innflytelse på nasjonens fiskeripolitikk, enn vi har på fylkestinget» (Lederen i Finnmark Høyre, Jo Inge Hesjevik 29.08.2015 om sametingspoli-tikernes makt og innflytelse).

Så kom turen med innføring av etnopolitikk i kommunestyrene: «Dialogen (med Sametinget, min bemerkning) strekker seg lenger enn konsultasjonsprosedyrene. Jeg er opptatt av at vi skal ha god dialog med Sametinget også i saker der det ikke er konsultasjonsplikt». (Jan Tore Sanner (H) i nordnorsk presse 11. januar 2016). I juni 2021 ble sameloven endret. Sametinget dvs samelandsbevegelsens folk i Sametinget, fikk mer makt på bekostning av kommunalt selvstyre. Det ble advart også fra samepolitisk hold om konsekvensene, til ingen nytte.

Sametingsrådet har i en årrekke kjørt en vervekampanje blant unge voksne om å registrere seg i samemanntallet noe som gir samelandsbevegelsen større politisk handlingsrom i fremtiden. Den 28. februar 1997 la Stortinget til rette for det. Stortinget vedtok da enstemmig, etter lobbying fra samelandsideologer i Ap at oldeforeldre også kan telle med ved innskriving i samemanntallet (Sverige og Finland forholder seg fortsatt til avtalen med Norge om besteforeldre som kriterium). Jeg vil ikke bli overrasket om Muotkas granskning av samemanntallet vil avdekke at det blant innmeldte i manntallet, også finnes «urfolk» som har hatt en tippoldemor som kan ha snakket samisk.

Samerettsutvalgets grunnsyn, «egenart og kultur», skulle ligge til grunn for politikken. Det var på 80-tallet. Hva er så situasjonen i dag? Andelen innmeldte i samemanntallet «som knytter sin identitet til grunnleggende samiske kultur (essensielle samer) er i sterkt mindretall i Sametingets valgmanntall i forhold de konstruerte samene. (..). De kan ikke samisk og skiller seg heller ikke kulturelt fra den øvrige befolkningen» (Odd Mathis Hætta i sin bok «Samer og samiske forhold i navn og tall», utgitt i 2017).

Denne politiserende utviklingen kommer konkret til uttrykk i partienes nominasjoner til sametingsvalget i 2021. De nominerte har en utdannelses- og yrkesbakgrunn på linje med oss alle andre, Dessuten; - gjennomsnittlig er 30 % av listekandidatene medlem/varamedlem av kommunestyrer og fylkesting. Ja, i en valgkrets er 9 av 10 av et partis kandidater medlem/varamedlem til kommunestyrer. De er priviligert med dobbeltstemme.

I 2005 kom Finnmarksloven der det i formålsparagrafen står «(..) særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv». Særlig! Fra før av Reindriftsloven; - for å drive med rein må man være av reindriftssamisk avstamning (§32). Med andre ord en systemisk forskjellsbehandling på etnisk og avstamningsrelatert grunnlag.

Plattformen til den såkalte samepolitikken, egentlig avstamningspolitikk, er nedfelt i Sametingets planverk 1998-2001: «(..) Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig». Gjennom endringen av formålsparagrafen og konsultasjonskapittelet i sameloven i fjor, er den såkalte samepolitikken blitt en lovbeskyttet polariseringsmaskin. Og det, som konsekvens, en demokratidødare, en bremsekloss for næringsutvikling og bolyst, og en iboende kostnadsbombe. Også for Sametinget som rikspolitikere har slått til lyd for å løse ved at gruveierne betaler Sametinget og reineierne et urfolksvederlag (minerallovutvalgets NOU 2022:8).

Sametingets valgmanntall kan stelle i stand mer rabalder i inneværende tiår? Den 7. oktober 1997 lanserte Torbjørn Jaglands Ap-regjering postulatet «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk, nordmenn og samer». I 2030 skal det feires at Norge har bestått som ett rike i tusen år. Nasjonaljubileet 2030 er overskriften. (Hurdalsplattformen). Etter hvert vil samelandsideologene nok høre nærmere fra seg om hvilken rolle nasjonen Sápmi, skal ha, slik de ser det, i gjennomføringen av nasjonaljubileet.

Rikspolitikerne har siden århundreskiftet lagt for dagen en grenseløs forståelse for noe de neppe kan ha forstått, fordi: (..) nordmenns syn på samer i dag er todelt. Dels er det en eksotisering basert på manglende kunnskap og forestillingene om et primitivt liv (..)». (NSRs forrige leder, sametingsråd Runar Myrnes Balto, til A-Magasinet 52/2021). Og videre «en same er sterk på sin egen måte. Andre vil kanskje ikke oppdage vår styrke fordi vi uttrykker den på en annen måte enn de. Vi har alltid forsøkt å kjempe med list» (Aili Keskitalo, NSR, tidligere sametingspresident, i NRK1 1. januar 2018).

Sametingsråd Myrnes Balto har rett. Med manglende kunnskaper og forestillinger om historien og virkeligheten i nord, og villedet av NSRs kommunikasjonsstrategi, foreskriver rikspolitikerne løsninger for andre - utviklet under radaren (offentlighetsloven §19) - som de neppe vil godta å leve med selv.

Manntallsrabalderet burde være et seriøst utgangspunkt for nok en debatt om Sametingets eksistensberettigelse. Eller vil berøringsangst, woke- og kanseleringskultur sørge for at elefanten i rommet heller ikke denne gangen vil bli lost ut av rommet og ut i dagslyset.

[email protected]