Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mens titusenvis av russiske tropper samles i nærheten av grensen til Ukraina, peker eksperter på flere grunner til at de kan komme til å krysse grensen. Mange russere ser på Ukraina som en naturlig del av Russland, siden den første hovedstaden til Rus (Russlands forgjenger) var i Kiev. Både Russlands identitet og kultur er tett knyttet til Ukraina. Selve navnet, “Ukraina”, kan på russisk tolkes som “på kanten” – det vil si den ytterste delen av (det russiske) landet. Flere av Russlands fremste kulturelle skikkelser har sine røtter i Ukraina, som for eksempel de verdensberømte forfatterne Gogol og Bulgakov.
Med sin fruktbare tsjernozem (“svartjord”) var Ukraina i sovjettiden et kornkammer, og landet forsetter å eksportere store mengder hvete, mais, bygg og rug. I tillegg har Ukraina stor industriproduksjon, særlig når det gjelder luftfartøy (inkludert de militære) og missiler. Det pågår også et samarbeid mellom Ukraina og det amerikanske forsvaret. Hvis president Zelenskyjs planer realiseres, blir Ukraina – sammen med Norge, Latvia og Estland – et NATO-alliert land med grense til Russland. Faktisk vil Ukraina i så fall bli det NATO-landet som har den lengste grensen til Russland.
Ukraina har mye som Russland godt kunne ha bruk for. Men det kan hende at det er ett motiv til for invasjon, som handler mer om Putin personlig. Etter at russiske styrker tok kontroll over Krim i 2014, økte Putins støtte i befolkningen kraftig til over 80 prosent. Dette er eksempel på et velkjent fenomen, den såkalte “rally ‘round the flag”-effekten – at folket foretrekker å støtte ledelsen i stedet for å kritisere denne når det pågår militære konflikter. Denne effekten er kortvarig og i 2018 begynte støtten å avta.
Det er flere indikasjoner på at støtten til både Putin og hans regjering har minket enda raskere i det siste (tallene kommer fra meningsmålinger gjennomført av Levada Center, levada.ru). Bare fra oktober til november 2021 har antall russere som nevner Putin som en pålitelig politiker falt fra 30 prosent til 27 prosent i spørsmål med åpne svarmuligheter. Nesten 50 prosent av russerne sier at Russland er på feil spor. I forhold til valget i september 2021, mener 45 prosent at det ikke ble gjennomført på en ærlig måte (21 prosent svarte “antakelig ikke” og 24 prosent svarte “helt opplagt ikke”). 39 prosent mener at dagens parlament ikke representerer deres interesser. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at bare 18 prosent synes at det politiske systemet er optimalt, mens nesten halvparten (49 prosent) ville foretrekke å gå tilbake til det sovjetiske systemet. Flere meningsmålinger indikerer at rundt halvparten av russerne tror at det er nødvendig med fundamentale forandringer i regjeringen.
Ved å invadere Ukraina kan Putin regne med å øke sin popularitet, i alle fall for en kort tidsperiode. Det er noe han kan oppnå, i tillegg til å forhindre at NATO nærmer seg Russland ytterligere, samt skaffe tilgang til Ukrainas landbruks- og industriressurser.
Gitt Putins store interesse for egen “image”-bygging, har en styrket støtte i den russiske befolkningen til han som president kanskje like mye verdi for Putin, som den materielle gevinsten som vil kunne komme fra å annektere mer av Ukraina.