Folketallet i fylket stuper, og i grensekommunen Sør-Varanger går det ekstremt kjapt nedover. At de unge rømmer regionen gjør at vi står ovenfor en demografisk kollaps om relativt kort tid.

Den siste ukas bekmørke geopolitiske utvikling vil på ingen måte hjelpe på situasjonen. Et framtidig Sør-Varanger med en håndfull offentlige etater og Forsvaret som eneste aktører er det neppe noen som ønsker.

De sikreste og utvilsomt mest slagkraftige myndighetene kan gjøre for å snu trenden er å opprette solide utdanningstilbud. En kan bare spekulere i hvor mye spennende som vil skje dersom våre landsdelsuniversiteter får marsjordre og midler til å opprette et studietilbud for 2000-5000 nasjonale og internasjonale studenter innenfor tekniske og økonomiske fag (og gjerne andre fag) i Kirkenes.

Dette vil gjøre fagre ord til konkret handling, og bidra til at verden faktisk daglig møtes i Kirkenes. Kunnskapsutvikling og forskning er både samfunnsutvikling og avspenningstiltak i praksis.

Naturligvis er det ikke slik at alle må innom høyere utdanning, men en slik målrettet satsning på unge mennesker vil gi moment i nærings- og samfunnsutviklingen, og dermed gi ringvirkninger for alle.

Veldig forenklet kan en si at alle former for skatteletter, avskrivninger og tilskudd er som subsidier å regne. I et slikt enkelt perspektiv må utdanning da kunne beskrives som investering. Investeringene bæres av en «aksjeportefølje» som består av talentfulle unge mennesker. For å sikre avkastninger på porteføljen må vi derfor også gi disse ungene menneskene opplæring i entreprenørskap og innovasjon. Det gir kraft i eksisterende og framtidig næringsliv.

Utdanning og forskning som driver for samfunnsutvikling fungerer over alt ellers i verden - hvorfor er det ikke allerede bærebjelken i Øst-Finnmark?

Gevinstene av en slik utdanningssatsing vil AS Norge kunne hente igjen i fra alle mulige relevante parametere; rekruttering, økonomi, næringsutvikling, folketall, demografi, offentlig forvaltning, politikk, bolyst og frivillighet. Alle vinner – ingen taper.

Det er de unge som gir grunnlag for utvikling og framtid. Hva med å faktisk satse på noe vi vet bærer seg i all uoverskuelig framtid?