Nato-sjef Stoltenberg ønsker Ukraina velkommen som medlem i Nato og mellomdistanseraketter er planlagt plassert inn i Ukrainas landområde. Stoltenberg og Nato går USA sin tjeneste, igjen. Er verden tjent med det?

Det beste for verden har visst seg å være når den er i balanse. Denne balansen er nå på vei til å forringe seg i en, for meg, skummel retning. Når Nato/USA skal inn i tidligere Warzawapakt-land, med raketter som er definert som forsvarsskjold, er det ikke unaturlig at Russland reagerer. Det hadde vært langt mer overraskende om de ikke hadde gjort det.

Det er mange forhold som tilsier at et forholdsvis sterk Russland, et sterkt Kina og et sterkt Nato er den beste balanse for fred. Disse tre stormaktene bør i stedet gå sammen, inngå nedrustningsavtale og bidra til fred i verden. I stedet fremstår Vesten, med NATO i spissen, nå som en krigshisser og provokatør.

Mine barn spurte meg forleden om det kan bli verdenskrig. De har observert urolighetene i Ukraina. Jeg svarte at ja, denne konflikten kan eskalere til noe stort, men jeg sa også at Norge og Nato kan ta en rolle for å hindre dette. Ukraina og tidligere Warzawapaktland burde være et nøytralt område i et geopolitisk perspektiv. Men leder i Nato, fra Norge, går på mange måter, etter press fra USA, i en provokasjonsrolle som Russland ser seg nødt å reagere på. De har ingen valg. Og dette er ikke noe forsvar av Russland, for landet har med Putin som leder, nok av svin på skogen.

Men når Nato, som forvarsallianse og med fred som grunnleggende prinsipp, inntar provokasjonsrollen, synes jeg som innbygger i Norge, som medlem i Nato, at dette er utfordrende å akseptere. All erfaring viser at balanse er en forutsetning for gode avtaler, fred og forsonlighet. Og det må Nato og Norge bidra aktivt med. Provokasjonen mot Russland bør opphøre for å forhindre en stor og farlig konflikt.