Maria Dolores dos Santos Viveiros da Aveiro skulle ta abort i 1984. Hun hadde tre barn fra før av og en alkoholisert ektemann. Fattigdommen de levde under, gjorde henne desperat. Hun hadde rett og slett ikke råd til å ta seg av flere unger.

I siste liten ombestemte hun seg - og i februar 1985 ble Cristiano Ronaldo dos Santos Aveiro født.

Cristiano Ronaldo spilte fotball som barn i Funchal, og etter å ha vist seg å være enormt talentfull og eksepsjonelt hardtarbeidende på fotballbanen fikk han betalt for å bli med på et fotballakademi i Portugal.

Han er nå, som kjent, en av verdens best betalte fotballspillere. En av de mest meritterte også.

Ronaldos historie er en av fotballens viktigste kjernehistorier. Fotballguden som kom fra ekstremt harde kår.

Den viktigste historien for mange supportere. Fortellinga om flinke folk som får sjansen til å vise hvor langt man kommer med hardt arbeid, en vinnerskalle og talent.

Lionel Messi - sønn av en stålfabrikkarbeider og en renholder.
Neymar - vokste opp få gater unna en søppelfylling i et hus der strøm var luksusvare.
Ibrahimovic - vokste opp med fattig alenemor i en av de røffere forstedene til Malmø.

Fotballen er den store utjevneren, særlig i samfunn der det ikke finnes like muligheter for alle. Da er det enormt paradoksalt at det motsatte er tilfelle i Norge.

I likhetslandet Norge, der sosial utjevning er et ideologisk grunnfjell? Her må man betale seg inn på privatskole for å få utviklet talentet sitt som fotballspiller.

Nordlys har de siste par ukene skrevet om koblingen mellom TIL og privatskolen Norges toppidrettsgymnas. De unge spillerne som tilhører TIL-akademiet på juniornivå må kombinere akademiet med skolegang på privatskole.

For fotballgutter koster denne skolen opp mot 50.000 kroner i året.

Nylig sto 19-åringen David Johnsen frem i Nordlys med sin historie - han hadde ikke råd til å betale for privatskole. Og da ble med ett en fremtid i TIL-systemet vanskelig.

Han mener selv at at han ble byttet ut fra G16 laget fordi han ikke hadde råd til å betale for å være elev ved privatgymnaset

– Jeg hadde en veldig bra sesong og fikk tilbakemelding fra trenerne om at jeg var blant banens beste i hver kamp. Så får jeg beskjed at siden det er inntak på NTG, så må de se på min situasjon, og jeg forsvant ut. Etter det har jeg hatt en "wow"-opplevelse. Hvis man ikke går på NTG, så kan man ikke forvente å bli god, fortalte han.

I helt spesielle tilfeller har klubben vist fleksibilitet slik at spillere fra andre videregående skoler kunne bli med på satsingen, ifølge klubbens styreleder Stig Bjørklund. Men det formelle samarbeidet med NTG - det ønsker ikke styrelederen noe debatt om.

Dessverre må jeg skuffe der. Jeg syns at vi skal ha en debatt om det. Ikke nødvendigvis for fotballagets skyld.

Men fordi dette følger en merkelig trend i samfunnet vårt. Vi er kommet dit hen i Norge at vi tror at vi kan betale oss til oppnåelser. Det gjelder våre egne barn også.

Barn med penger får stadig flere muligheter. Barn uten penger faller fra.

For ordens skyld: Jeg regner med at om det fantes en Zlatan i Dalen, så hadde TIL raskt funnet en måte å inkludere ham i laget på, selv uten foreldre som kunne betale skolepenger.

Men i utgangspunktet er privatskolekravet til fotballaget både absurd og trist: For laget er det absurd at man aktivt går inn for å snevre inn tilfanget av talenter basert på sosioøkonomisk klasse. Kan mor og far betale for privatskole, så får du være med på laget.

Men for samfunnet er det trist at et fotballag, som ønsker å bety noe for lokalsamfunnet sitt, undergraver fellesskolen på denne måten.

NTG er sikkert en bra privatskole. Jeg har i alle fall ikke hørt noe annet. De driver ikke kommersielt. Og elevene som går der er sikkert fornøyde og får mye igjen for pengene som foreldrene deres kan legge inn i deres utdannelse.

Men det er noe småfrekt når skolens daglige leder Sigurd Rushfeldt, mener at staten burde dekke inn mer av skolens kostnader slik at elevene slipper å betale skolepenger.

Regjeringen har nettopp har lagt frem et lovforslag til en ny privatskolelov, der profilskoler som ligner NTG har kun innstramminger å se frem til.

Grunnen er at det har blitt veldig mange profilskoler i Norge og mange konkurrerer direkte med fellesskolene om de samme ressursene - både menneskelige men også økonomiske. Man har sett at denne typen privatisering av skolene har ført til mye mer klassedelt og ekskluderende samfunn - blant annet i Sverige.

Toppidrettsskoler er de av profilskolene som fortsatt vil kunne etableres, men det er lite sannsynlig at regjeringen vil være villig til å bruke mer penger på dem enn det den allerede gjør.

Og et siste lille stikk - ifølge Wikipedia har Norge sendt fire herrelandslag til store internasjonale mesterskap. Et av dem var Drillos-laget av 1994, der også Sigurd Rushfeldt var med. Jeg lurer på hvor mange av spillerne der hadde gått på privat videregående skole?

Jeg tipper ingen.

Siden år 2000 har vi sendt ingen herrelandslag til noen fotballmesterskap. Samtidig har vi fått en eksplosjon av private idrettsskoler. Både på videregående- og på ungdomsskolen.

Det er et interessant sammenfall.

Kanskje er det sånn at man ikke kan bare betale seg til talent? Kanskje er det sånn at man ikke kan betale seg til driv, motivasjon, innsats og oppofring?

Kanskje burde vi foreldre skrive oss det bak øret.