Troms Kraft sin meget aktive samfunnskontakt, Stein-Gunnar Bondevik, mannen som har meninger om det meste, har rotet seg inn i et rolleforvirret uføre.

Han er direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i et offentlig eid kraftselskap, derfor vekker det naturligvis oppsikt at han argumenterer mot absolutt alt av unntak og spesialordninger som gjelder for Nord-Norge, deriblant momsfritaket på strøm.

Nå hevder Bondevik at dette slett ikke har noe med hans rolle å gjøre. Det bare var noe han skrev som privatperson. Javel, så det er altså slik at det kun er privatpersonen Bondevik som er for å fjerne fritaket, mens samfunnskontakten Bondevik er tilhenger av å beholde det?

Jeg har absolutt ingenting i mot at Stein-Gunnar Bondevik ytrer seg om alt mellom himmel og jord, uansett hvor det måtte være. Ofte har han også interessante perspektiver og bidrar til et bredere ordskifte.

Poenget er at vi her har å gjøre med en offentlig person og profilert direktør i et kraftselskap, som står frem med private meninger og verdier som tilfeldigvis viser seg å gå helt på tvers av de formålene han er satt til å ivareta i sin stilling i et offentlig eid nordnorsk selskap.

Det er minst like oppsiktsvekkende at Bondevik som Arbeiderparti-politiker roper ut at ingen distriktspolitiske virkemidler virker, og at de faktisk aldri har virket, til tross for at Arbeiderpartiet har vært garantisten for dem.

Og at han føyer til; det som er avgjørende for fremgang og vekst i denne landsdelen vår, som Bondevik får «åndenød av», er ikke personrettede tiltak, men derimot vår egen psykologiske tilstand her i steinrøysa.

Man må gjerne kalle alt dette «private meninger». Men om noen spør meg, bør det vel et sted gå en slags grense for hvor motstrøms verdiene til Bondevik kan være, i forhold til det man skal fremme og ivareta i en viktig samfunnsposisjon, før det går på troverdigheten løs.

Det kan selvfølgelig være aktverdig å opptre som filosof og fritenker i det offentlige rom. Ytringsfriheten har vide rammer. Men det virker særdeles lite betryggende at en person som har en rolle som myndighetskontakt på vegne av de som eier og kanskje i tillegg også er kunder i Troms Kraft, mener at sentrale virkemidler for folk og næringsliv i nord, med el-avgiften som del av konteksten, ikke bidrar til stort annet enn å ydmyke og nedverdige oss nordlendinger.

Bondeviks forrige arbeidsgiver var så vidt jeg vet Innovasjon Norge, tidligere Distriktenes Utbyggingsfond. Han har altså tidligere arbeidet i en organisasjon som historisk er tuftet nettopp på ideen om at det trengs kraftfulle og særskilte økonomiske virkemidler i Nord-Norge for å kompensere for blant annet avstandsulemper, ordninger som kan utjevne og sørge for like muligheter til alle.

At en som inntil nylig har hatt ledende roller i Innovasjon Norge og nå er direktør i et kraftselskap som nyter godt av distriktspolitiske virkemidler, rykker ut med bred penn og erklærer at ingenting av dette fungerer, er ikke bare oppsiktsvekkende. Det er direkte sensasjonelt.