Litteratur har lenge vært en opposisjon mot samfunnets konvensjonelle og ekskluderende normer og verdier, og har tilbydd et galleri av normstridende samfunn, karakterer og idéer, for eksempel personer med annerledes kjønn- og legnings-identitet. Disse personene, som ofte er medlemmer av LGBTQ+-miljøet, er personer som lenge har blitt, og blir fortsatt, ekskludert og diskriminert av samfunnet. Dessverre har samfunnet også lenge neglisjert litteraturen og forfattere som framviser denne samfunnsgruppen og i stedet for hyllet skribenter som Jane Austen og deres heteronormative kjærlighetshistorier.

Som etterfølgere av Oscar Wildes, Virginia Wolfs, Carson McCullers’ og Gerd Brantenbergs litteratur, kritiserer romanene, The Seven Husbands of Evelyn Hugo, (2017) av Taylor Jenkins Reid, The Song of Achilles (2011) av Madeline Miller, Simon vs The Homo Sapiens Agenda (2015) av Becky Albertalli, og They Both Die At The End (2017) av Adam Silvera, dette fenomenet gjennom deres portrettering av samkjønnsforhold og ukonvensjonelle karakterer innenfor ulike miljøer og tidsepoker i verdenshistorien. Disse bøkene kan altså være bidragende i å styrke LGBTQ+-miljøet og hjelpe dem med sin kamp om like rettigheter.

For å få lov til å være seg selv har LGBTQ-miljøet måttet stå opp imot hat, vold, ekskludering og diskriminering gjennom store deler av verdenshistorien. Dette ser vi fortsatt tydelige eksempler på i dagens samfunn. Amnesty oppgir at det i 68 land fortsatt er ulovlig å være homofil og at det er flere medlemmer av LGBTQ+-miljøet som må stå opp imot grove menneskerettighetsbrudd hvert år, over hele verden, på grunn av deres kjønn- og legnings-identitet. Spesielt i landene hvor disse handlingene og holdningen blir støttet av loven ser vi at kampen om like rettigheter for LGBTQ-miljøet har en lang vei å gå. Vi kan til og med se en reverserende tendens i likestillingsarbeidet når vi ser på den nye innstrammingen i lovgivningen imot homofili implementert i Russland nå i juni 2022.

Heldigvis har verden også innført flere positive tiltak i kampen for aksept og forståelse for LGBTQ+-miljøet. Et eksempel på et slikt positivt bidrag er den internasjonale Pride-måneden nå i juni, som er en måned som fokuserer på viktigheten og normaliteten i det å være alternativ og annerledes, og hvordan alle har en rett på å være og elske den man vil. En ser og et tydelig arbeid imot neglisjeringen av denne samfunnsgruppen i litteraturen. For å beskrive alternative historier, idéer og karakterer er noe som ikke er fremmed for litteraturen, som vi kan se eksempler på fra store deler av litteraturhistorien.

Den greske mytologien, og litteraturen fra det gamle Hellas, hadde en tendens til å beskrive forskjellige kjærlighetsforhold. The Song of Achilles (2011) av Madeline Miller, hvor kjærlighetsforholdet mellom Achilles og Patrocolus, to mannlige krigshelter under slaget ved Troy, blir beskrevet, er en moderne tolkning av Iliaden som kaster et nytt lys over de alternative kjærlighetsforholdene fra det gamle Hellas.

Carson McCullers roman The Heart Is a Lonely Hunter (1940), er også en roman som tar opp kampen for flere utenforstående og ekskluderte i samfunnet gjennom dens portrettering av ensomhet blant alternative og normstridige individer under depresjonen i Amerika.

Gerd Brantenberg sine romaner har og hatt en tendens til å ta opp kampen for undertrykte samfunnsgrupper på en revolusjonerende måte. Romanen hennes, Egalias Døtre (1977), er en slik roman, hvor hun gjennom satire tydeliggjør hvordan samfunnets forventinger, normer, regler, holdninger og til og med språk favoriserer et kjønn: hvorfor heter det for eksempel menneske og ikke kvinneske?

Den nyere romanen The Seven Husbands of Evelyn Hugo (2017) av Taylor Jenkins Reid er og en roman som kritiser det heteronormative og mannssjåvinistiske samfunnet vi har hatt gjennom historien, ved dens portrettering av ei bifil skuespillerinne som blir nødt til å skjule sin legning bak glamour, skandale, fest og menn for å beholde sin status og popularitet i et ekskluderende Hollywood.

Dessverre har ikke alltid den skeive litteraturen blitt akseptert eller forstått av samfunnet og derfor blitt tabubelagt og bortgjemt, og flere alternative forfattere og bøker har blitt forhatt og sett ned på av samfunnet. Dette har heldigvis samfunnet bedret seg på, og flere av bøkene som er populære på Book Tok, bokanbefalinger fra det sosiale mediet Tik Tok, og i samfunnet generelt, kan vi nå se inneholder skeiv representasjonen. De fire romanene ovenfor er alle alternative romaner fra forskjellige tidsperioder som har oppnådd stor og bred aksept og popularitet fra leserne.

En kan altså se, ved å se på litteraturhistorien, at litteraturen lenge har vært en institusjon som har tatt opp flere viktige menneske- og samfunns-problemer. Den har og stått opp imot samfunnets konvensjonelle, normative, og ekskluderende idéer og holdninger og fremmet alternative, liberale og provoserende idéer, verdier og individualister. Eksempler på en samfunnsgruppe som litteraturen har representert, som ellers har vært neglisjert av samfunnet, er LGBTQ+-miljøet, men hvordan har denne representasjonen i litteraturen hjulpet LGBTQ+-miljøet i deres kamp om likestilling?

På grunn av samfunnets neglisjering av det skeive miljøet, har litteraturen vært en av få kilder hvor medlemmer av LGBTQ+-miljøet har blitt representert og har blitt vist, og kunne oppnådd selv, en form for aksept. For gjennom å vokse opp i et samfunn hvor alt alternativt har vært tabu har isoleringen og separeringen av LGBTQ-miljøet vært uunngåelig. Dette har kunne ført til at flere medlemmer av det skeive-miljøet har måtte levd i troen om at de er alene om deres livsstil, og måtte takle ensomheten dette kan fører til. Kunnskapen litteraturen har derfor kunne tildelt, om at medlemmene av LGBTQ+-miljøet ikke har vært alene, har muligens vært viktig for flere av medlemmenes sikkerhet ovenfor seg selv. Felleskapet en også da danner, gjennom vissheten av hverandre, kan være utrolig viktig for samfunnsgrupper som kjemper imot diskriminering og undertrykkelse.

Den muligheten litteraturen også har hatt er å utfordre samfunnet og dens konservative tanker og holdninger. For ved representering av skeivhet i litteraturen har litteraturen ikke bare gjort det mulig for medlemmer av LGBTQ-miljøet å finne sikkerhet og aksept i seg selv, men også hos samfunnet generelt. For med den likeverdigheten litteraturen har representert LGBTQ+-miljøet kan litteraturen ha normalisert LGBTQ+-miljøet for personer i samfunnet som ellers ville tenkt annerledes. En kan derfor si at litteraturen muligens ikke bare har hjulpet med å styrke LGBTQ+-miljøet i deres kamp om likestilling, men har også selv har drevet en aktiv kamp imot et ekskluderende og neglisjerende samfunn.

Nå som medlemmer av LGBTQ+-miljøet i flere land har oppnådd større aksept og forståelse fra samfunnet, har også litteraturen tilegnet seg den egenskapen at den kan opplyse resten av befolkningen om de eventuelle verdiene, væremåtene og historiene det skeive miljøet har som står i kontrast til resten av befolkningen. For i vår moderne tid er det flere som har utviklet en forståelse og respekt for mangfoldet vi har i samfunnet, men som kanskje ikke vet eller har fått tillært seg de mulige forskjellene mellom den generelle befolkningen og medlemmer av LGTBQ+-miljøet, og det er her litteraturens egenskap til å bedre kunnskapen og forståelsen til ens lesere kan være viktig. For gjennom muligheten litteraturen har til å “sette” leserne sine inn i historien til en helt annen person eller miljø, kan leserne få tildelt og muligens ta til seg informasjon og forståelse om andre mennesker på en helt særegen måte.

Til slutt vil jeg derfor komme med en liten oppfordring til neste gang dere har litt ekstra tid, at i stedet for å se på enda en heteronormativ, mannsfremmende og mainstream Hollywood film, kan dere heller enten lese en av bøkene nevnt i denne teksten, eller dra på Perspektivet Museum i byen og se på utstillingen om Cora Sandel og bli opplært i hennes alternative historie i søken om å bli være fri.