Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi viser til Maja Sojtarics kommentar ved navn «Hvis forskere skal være relevante, må de kunne kritiseres. Selv om de er samer», publisert 22.05.23. Sojtaric har misforstått vårt innlegg i slik grad at vi ser oss nødt til å komme med en oppklaring.
Fjellheims hardkjør og samiske barn og unge
Hvis forskere skal være relevante, må de kunne kritiseres. Selv om de er samer.
Allerede i tittelen på Sojtarics kommentar kommer det frem en misforståelse. Det ser ut som om vi mener at forskere ikke kan kritiseres om de er samer. Det er selvfølgelig feil. Det burde Sojtaric, som selv har jobbet med kunnskapsformidling ved UiT skjønne, framfor å tolke oss på en måte som tillegger oss meninger vi ikke har. Vi er for god ytringkultur og konstruktivt debattklima i et demokratisk samfunn.
Når Sojtaric tillegger oss meninger som at kritikken mot Øyvind Ravna ikke er saklig feil, men feil fordi han er same, tillegger hun oss bevisst meninger vi ikke har. Det blir omtrent som å påstå at hun skriver sitt innlegg først og fremst for å forsvare sin kollega og sjef Skjalg Fjellheim, noe vi selvfølgelig ikke vil påstå. Det vi derimot mener er at Fjellheims kritikk av Ravna er usaklig og grunnløs.
Vi reagerer på at det brukes mot Ravna at han er same. Dersom samer ikke kan jobbe med samiske saker, skal da norske ikke kunne jobbe med norske saker? Ravna kalles aktivist gjentatte ganger, også i en av overskriftene. Dette er ensbetydende med at han er samisk aktivist. Ravna oppfyller forresten på ingen måte aktivistdefinisjonen i Store norske leksikon. Hadde han vært norsk ville begrepet neppe vært brukt på en slik måte. For de ville vel neppe falle Fjellheim inn å kalle Enoksen eller Hellesvik for aktivister?
Skjalg Fjellheim skriver «Det de samiske aktivistene kaller kolonisering, kan fra et annet perspektiv ses på som modernisering og full inkludering i det norske velferdssamfunnet» (NND 28.04.23).
Her beskriver Fjellheim altså det å ta makt og ressurser fra et folk, samt å tvangsassimilere dem som en form for bistand og hjelp til velstand. Det skulle ikke forundre oss om han også mener at dette løftet samene til et høyere kulturnivå. Fjellheim er ikke i stand til å vise kunnskap eller forståelse for hvordan denne assimileringa og språktap har skapt historiske traumer over flere generasjoner for samene som folk i Sápmi. Og her kommer det også tydelig frem at han med aktivisme mener samisk aktivisme. Altså er begrepet i denne forbindelse begrunnet i etnisitet.
Sojtaric skriver at vi med stor selvsikkerhet og tilsvarende dårlig bevisførsel, hevder at kommentarartiklene som kritiserer jussprofessoren vil føre til at samiske barn blir diskriminert på skolen. Dette er feil. Vi skriver ikke dette med stor selvsikkerhet. Vi skriver at forskning viser at dette er noe som kan skje når slike saker blåses opp i media. Mange samiske ungdommer sier de sjelden eller aldri deltar i nettdebatter om samiske spørsmål. Disse debattene oppleves som polariserende, ekskluderende og ofte preget av hets og konspirasjonsteorier. Det er på ingen måte en enkeltsak som gir utslaget, men summen av alle sakene.
Mobbeombudene i Troms og Finnmark (for elever og lærlinger) viser i tilknytning til Fosen aksjonen at de er bekymret for at samiske barn og unge kvier seg for å synliggjøre sin samiske identitet av redsel for å bli hetset og trakassert i skolegården, på klubben og i sosiale medier. De sier videre at: «Vi vet at samehetsen i hele landet øker etter nasjonale nyhetshendelser, og at media må stenge ned kommentarfeltene pga. grov sjikane og hets». Dette er ikke noe som gjelder bare nasjonale nyhetshendelser. Spesielt i nordnorske medier kan debatter og kommentarfelt om samiske saker være utsatt for nedverdigende kommentarer om samer. Løfter man frem saker som angår det samiske i media, fører det veldig raskt til hatske reaksjoner i kommentarfeltet. Det truer ytringsrommet.
Når Maja Sojtaric påstår at kommentarfeltene kun inneholder 1,7 prosent språklige angrep, hvorav 0,4 prosent er hatprat, fokuserer ikke denne rapporten spesielt på samehets. Den tar heller ikke hensyn til at Facebook selv, sideadministratorer eller Facebook-brukere kan ha slettet hatefulle ytringer eller kommentarer. I denne forbindelse ønsker vi å trekke frem en mer aktuell omfattende rapport som viser at en betydelig andel har observert hatprat mot samer det siste året, og at hatprat mot samer øker jo lengre nord man kommer i Norge.
I denne rapporten, som er laget av Norges institutt for menneskerettigheter (NIM) kommer det frem at 1 av 10 i Nord-Norge rapporterer at de har et negativt inntrykk av samer og kvener/norskfinner og andelen av befolkningen som har observert hatprat mot samer øker fra 15% på landsbasis til 33% i Nord-Norge.
Vi merker oss også at Sojtaric mener at vi er maktmennesker. Det er interessant å høre fra en som selv sitter i en posisjon hvor hun fritt og uredigert kan fremme sine meninger på kommentarplass i en stor avis. Nettopp dette burde bidra til at hun veide sine ord litt grundigere, da en kommentar i Nordnorsk debatt når adskillig lenger enn et kortfattet utfall i kommentarfeltene.
Sojtaric nevner Fosen-ungdommene som eksempel på at samiske ungdommer fikk ytre seg. La oss da få sitere Ella Marie Hætta Isaksen fra da hun fikk utdelt Fritt Ords pris: «I saker som omhandler minoriteter holder det ikke at journalister, faste spaltister og redaktører bare skyter fra hofta. For de som tar støyten for det er samiske barn i skolegården, som må møte alt det grumset som media sveiver opp.»
Dette bør Sojtaric, som selv tilhører en minoritet,merke seg. At flere unge samer, på samme måte som annen minoritetsungdom, tør å vise sin samiske identitet i offentligheten bør vi vel alle være glade for? Og så håper vi at alle, Nordlys’ gode kommentatorer innbefattet, kan stå sammen for å bidra til at rapportene som viser at mange samiske ungdommer har opplevd fordommer, hets og diskriminering på bakgrunn av sin etnisitet, sitt språk eller at de går i kofte blir gjort til skamme.