Trenger vi virkelig dét?

«Sophie og Fetisha er de frekke storesøstrene du ikke visste du trengte – før nå», i alle fall om vi skal tro NRK. De inviterer oss til å bli med bak fasaden til to av Norges største influensere, og utdyper at dersom vi lurer på hva som skjer i livet, hva som skjer i samfunnet, og ikke minst – hva skjer på Jodel – ja, da vil disse to profilene gi deg svaret på det du egentlig lurer på.

I listen over de nyeste episodene finner vi spenstige titler som «Dickpickmosaikk», «A Wheel of Lovers», «Angst, rævfylla og Balenciaga-reklame», «Ærlig plastikk og hatefulle ytringer», «Badelandgate og trekant».

Om der var tilløp til moralsk panikk fra før, gikk det fra vondt til verre, når det i forrige uke dukket opp et visst festbilde på Instagram. Nå ble selveste Kongehuset indirekte koblet til merkevaren, og det tok formelig fyr i alle kanaler.

Nå som temperaturen har gått ned noen hakk, tenker jeg at det kan være på sin plass og løfte blikket.

For hva er det en hel del av våre kvinnelige influensere har til felles?

Jo, de er del av noe større. De er aktører som representerer en populærkulturell trend som har gjort seg mer og mer gjeldende senere år.

Les også

Influensere, partydop og NRK

«Pop-feminisme» er beskrevet som en «feel good» versjon av mer tradisjonell feminisme. Den frontes typisk av unge og vellykkede influensere, som forfekter et budskap om at alt er mulig, bare du er selvbevisst, lekker, kul og kåt.

«Pop-feminismen» er utvilsomt en trend med sterke kommersielle krefter involvert, og med mote- og kosmetikkleverandører som ivrig applauderer. Det hele er en stor industri, hvor influensere, deres følgere, og produktene de selger, går opp i en høyere treenighet.

Vi selges en oppskrift hvor veien til kvinners bemyndiggjøring og suksess går gjennom en markeds-tilpasset versjon av personlige og frie valg. Bare du velger å være vakker, slank og begjærbar, om så med litt hjelp fra kirurgi, botox, fillers og et arsenal av andre tiltak, vil det gå deg godt her i livet.

Det er på sin plass og si at et av feminismens grunnprinsipper er kvinners råderett over egen kropp. Så hva er da problemet? Det «pop-feministiske» ideal er først og fremst noe som omfavner privilegerte kvinner, som er nådeløst mot de som ikke rekker opp, som absolutt har et problematisk klasseperspektiv, og som ofte har en skyhøy kostnad selv for dem som står øverste på pallen i den nevnte industrien.

Som psykolog og rettssakkyndig med dybdekompetanse i sexologi, kan jeg fortelle en historie om medaljens bakside, og den er dessverre ikke mye sexy. Den handler om unge kvinner som sliter med umulige krav til seg selv, som blir slitne, deprimerte, full av angst og spiseforstyrrelser, søvntrøbbel og rusproblemer. De strever med selvfølelsen, og bruker alle krefter på å dyrke et slags «pseudo»-selv, noen de tror de må være for å være bra nok.

Jeg har selv vært en del av en mediekultur med høyt fokus på sex, og jeg skal være forsiktig med å kaste den første steinen. Jeg skrev en sex- og samlivspalte i VG i 7 år, og var programleder for «Sexskolen» på TV3. Jeg håper og tror imidlertid at jeg leverte mye god folkeopplysning, og vil hevde at jeg tidlig søkte å være kritisk.

For godt over 20 år siden stilte jeg spørsmål ved budskapet til datidens store ikoner, karakterene Carrie & co, i serien Sex og singelliv. De forfektet et budskap om at kvinner kunne ha sex som menn. Det stemte ikke da, og det stemmer ikke nå. Kvinner og menn er ulike både biologisk og psykologisk, og har ulike seksuelle behov og interesser. Dette er noe all nøktern forskning har bekreftet både krysskulturelt og transhistorisk.

Når mange kvinner i dag tror at de må omfavne en kultur som forteller dem at det er frigjørende å ha hook up sex uten følelser, at det er frigjørende å delta i seksuelle aktiviteter som grenser til både det ubehagelige og fornedrende, at det er frigjørende og ha sex som pornodronninger, da har vi fortsatt en lang vei å gå. Dette er ikke trygge, frigjorte og seksuelt selvrealiserte kvinner. Dette er kvinner som fortsatt prøver å være seksuelle på guttas premisser, og har tatt sine vekttall på Porn Hub.

Jeg har tidligere gjort forskning på porno, og ser en utvikling hvor pornografien blir mer og mer ekstrem. Noen seksuelle praksiser er så drøye at de er regelrett ødeleggende for både følelsesliv og underliv. Da er det ikke rart at mange av de kvinnelige skuespillerne er synlig ruset, mer enn nytende.

Les også

Joda, Sophie Elise er også silikon, restylane, posing og duckface. Men det betyr ikke at hun ikke har noe på hjertet.

Dette er hva mange unge i dag får som sin seksualundervisning, og skoleverket har neppe fulgt med i timen. Nylig publiserte tall fra både Ungdata og Sex og samfunn viser til et udekket behov, og Stortinget har fremmet et forslag om et nasjonalt kompetanseløft. Man anerkjenner at kunnskapen som barn og unge plukker opp fra den digitale verden, trenger et korrektiv. Her tenker jeg at vår egen statskanal bør kjenne sin besøkelsestid, og være bevisst på egen tyngde og rolle.

NRK har levert mye bra opplysningsstoff til de unge, serier som SKAM er et prisverdig eksempel til etterfølgelse. Gi oss mer av dét.