Norge har forpliktet seg til å kutte 90 til 95 prosent utslipp innen 2050, og 55 prosent innen 2030. I iveren etter å nå 2030-målene argumenteres det for at kjernekraft tar lang tid å bygge, og at vi dermed ikke har tid til å satse på det.

Det er heldigvis ikke slik at leken er helt over dersom vi ikke når målene mot 2030. Vi må ikke få tunnelsyn og forhaste oss bort fra den energikilden som har bidratt til den raskeste avkarboniseringen av verden. Det paradoksale er at regjeringens store satsingsområde innen havvind heller ikke ser ut til å være klar før på 2030-tallet.

I motsetning til sol- og vindkraft, så skaper kjernekraft enorme mengder varme. Denne utslippsfrie varmen kan for eksempel brukes til fjernvarme, oljeraffinerier, hydrogenproduksjon, stål- og glassproduksjon. Satser vi ikke på kjernekraft kan vi like godt kappe av oss begge bena i klimakampen.

Enkelte tror at jo mer væravhengig sol- og vindkraft vi bygger ut, desto enklere blir det. I realiteten er det motsatt. Se for eksempel til Tyskland hvor kullkraftverkene fyres opp igjen og det diskuteres store utbygginger av gasskraft for å tette hullene til sol- og vindkraft.

Ser vi til Storbritannia hadde de noen lengre perioder i vinteren 2021 med lav vindkraftproduksjon. Det var 11 dager med kun 9 prosent bidrag fra vindkraft-flåten og senere hele 41 dager med 15 prosent bidrag. Britene har innsett denne problematikken og bygd mer gasskraft de siste årene, stikk i strid med ambisjoner om å kutte utslipp. Skulle derimot britene ha brukt Tesla Powerwall 2 batterier som balansekraft måtte de ha kjøpt inn så mange at de kunne vært satt etter hverandre 3.5 ganger rundt ekvator.

Vi ser at den uregulerbare sol- og vindkraften ikke klarer å stå på egne ben og må bygges ut sammen med en robust miks av andre energiløsninger. I Norge har vannkraften til nå vært det som har gjort utbygging av uregulerbar kraft mulig. Men dersom vi skal nå klimamålene trenger vi å øke utnyttelsen på vår verdifulle vannkraft.

Nye studier fra Sverige viser at vannkraften kan utnyttes vesentlig bedre om man øker andelen kjernekraft. Kjernekraften kommer her inn som en stabil arbeidshest i bunnen av strømnettet. Den kan fristille mer av vannkraften til å kunne samspille enda bedre med sol- og vindkraften.

Avanserte kjernekraftverk har også mulighet for å tilby mye mer fleksibilitet som gjør at den også kan fasilitere utbygging av enda mer uregulerbar kraft.

Det er i dag en helt ny energisituasjon, og vi er i praksis tilbake der vi var på 1970-tallet. Den gangen var det arabiske land man var for avhengig av. Nå er det Russland. Nok en gang blir vi minnet om verdiene av å være selvforsynte med energi.

Tidligere initiativ for kjernekraft i Norge har blitt slått ned fra politisk hold. Nå ser vi derimot et stemningsskifte i folkeopinionen, og det er bare et spørsmål om tid før dette smitter over til politiske hold. Det er ingen naturlov som tilsier at det ikke skal være kjernekraft i Norge, snarere tvert imot.

I Norge er vi velsignet med svært stabile geologiske grunnforhold. Dette gjør det vesentlig enklere for oss å håndtere kjernekraft enn andre land i Europa. Det er faktisk lettere å dimensjonere for jordskjelv i Norge enn for kjernekraft-stormakten Frankrike. Vi er også et avansert samfunn bygget på en statsforvaltning og oljeindustri med en svært erfaren sikkerhetskultur.

Vi var også det sjette første landet i verden som hadde en forskningsreaktor. Thorium er faktisk oppkalt etter den norrøne guden Tor, så at det ligger kanskje litt i folkesjela at dette er et fagfelt vi bør ha aktivitet på.

Thoriums-rapporten, som ble lagt fram i 2008, pekte på at Norge har store forutsetninger for å kunne lede an i utviklingen av neste generasjons kjernekraftverk, basert på Thorium. Dessverre har det blitt bevilget lite midler til forskning på temaet. Her må politikerne komme på banen.

Vi har vært så heldige at Institutt for elektrisk energi på NTNU har samlet penger til et lite forskningsprosjekt hvor vi skal se på hvilke effekter kjernekraft har i den Nordiske energimiksen. Dette inkluderer å se på hvor mye fleksibilitet man kan få frigjort fra vannkraften og hvilken påvirkning det har på prissmitten fra utenlandskablene.

Én ting er sikkert, og det er at kjernekraft bør være en del av det grønne skiftet.