Gå til sidens hovedinnhold

Politikk, kjærlighet til velferdstaten og en riking som sparker etter de svakeste!

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den 8. juni publiserte Dagens Næringsliv og Finansavisen et intervju med Stein Erik Hagen, eller Rimi-Hagen som mange også kjenner han som. I dette intervjuet sparker han nedover mot de svakeste i samfunnet så det holder. Det gir meg en fin mulighet til å kunne både svare tilbake til Hagen, men også sette ting i et litt annet perspektiv. Fordi det Hagen uttaler seg om i aller høyeste grad er politikk og en måte å forsøke å stigmatisere den gruppen som mottar hjelp gjennom vår felles velferd.

Hagen omtaler alle som får ytelser fra Nav som navere og mener det er spesielt at naboen din skal betale for deg fordi du ikke gidder å stå opp om morgenen. At han skal omtale meg og andre på denne måten, det finner jeg meg bare rett og slett ikke i! Det er så frekt at det hører ikke hemme noen steder!

Slike uttalelser fra en som har mer penger enn de aller fleste kan drømme om, vitner om at han muligens befinner seg milevis unna realitetene for vanlige folk i dette landet. Noe sier meg at mannen som i alle år har gjort alt han kan for å unnlate å betale skatt og bidra til velferdssamfunnet i dette landet, ikke evner å ta inn over seg at det er de samme menneskene som i en årrekke har bidratt til at han er steinrik, gjennom å kjøpe varer i butikkene hans og de matvarer som konsernet han eier produserer.

Bevares, folk må gjerne tjene penger i dette landet. Det har jeg ingen problemer med.

Det jeg har problemer med er at de som gjerne har mest har utvikla en allergi mot å bidra til fellesskapet. Når de i tillegg skal sette folk opp mot hverandre med at «naboen» skal betale for deg fordi en er syk, arbeidsledig eller sliter med andre ting, så er det tydelig at Hagen med sine uttalelser ønsker seg et samfunn hvor ingen av oss lenger skal bidra til vårt felles sikkerhetsnett som vi omtaler som velferden. Dette sikkerhetsnettet som mange andre land misunner oss på det sterkeste. Noe vi har klart å bygge opp i fellesskap over år med slagord som «yt etter evne og få etter behov». Noe som vi også må fortsette å hegne om i fremtiden i dette landet. Jeg elsker velferdsstaten fordi den gir oss alle en felles trygghet den dagen vi trenger det som aller mest!

En sterk velferdsstat er politikk, enten en vil det eller ikke. Høyresiden som Hagen er sponsor for har aldri vært dem som har gått fremst når det gjelder å bygge dette sikkerhetsnettet for vanlige folk. Det kan historien fortelle oss. Det er bare å dra opp historieboken, så finner en snart ut av dette. De samme Høyrepartiene er også dem som har bidratt sterkt til Hagens vekst økonomisk. Det ser en med at Hagen og mange andre får skattelettelser på spleiselaget som vi driver med i fellesskap over skatteseddelen. Dette spleiselaget som gjør at vi sammen finansierer velferden når noen av oss blir syke og faller utenfor.

Så til det som virkelig gjorde at jeg tok penna fatt. Jeg har jobbet siden jeg var en småjente. Jeg har stort sett jobbet i bransjer som ikke akkurat gir de største lønningene. Servitør, kokk, bartender, renholder og butikkmedarbeider. Yrker som innehar sene kvelder, lange dager og tunge løft. En sitter ikke mye på rumpa på en stol i løpet av et skift på disse arbeidsplassene. En er konstant i bevegelse. Ikke alle av oss har en kropp som tåler en slik belastning gjennom mange år. For ordens skyld gjelder dette flere yrkesgrupper. Min kropp klarte ikke denne belastningen lenger. Det sa stopp av seg selv til slutt. I tillegg har jeg vært utsatt for et overfall i 2018 som satte med helt ut av spill psykisk. Jeg fiksa ikke lenger deler av jobben min, fordi det fremdeles er gamle og unge griser som ikke fatter at en ikke kan tafse fritt på servitøren som er hyggelig når når hun eller han serverer mat med noe godt i glasset ved siden av. Jeg måte derfor finne på noe annet. Jeg må ha med frabedt at Hagen omtaler meg og andre som late og som ikke gidder å stå opp om morgenen på bakgrunn av slike ting. Det er så frekt at jeg finner ikke ord!

Eller at jeg er en belastning for «naboene» mine som bidrar over skatteseddelen sin slik at jeg får ca. 66% av tidligere inntekt i arbeidsavklaringspenger fra NAV, mens vi prøver å finne ut hvilke jobber jeg kan ha i fremtiden.

66% av tidligere inntekt sier seg selv at ikke er bærekraftig over tid for de aller fleste av oss i dette landet. Det er vel derfor aksjoner som AAP-aksjonen har sett dagens lys. Ikke er en bare syk, men mange skal også måtte være fattig på toppen av det hele!

Hadde jeg kunnet velge, hadde jeg jobbet 100 %, og slik er det for mange som er syke. De aller fleste av oss vil jobbe! De fleste ønsker en jobb de kan mestre ut fra sin situasjon, men de trenger både tid til å finne denne jobben samt tid til å kun få helsehjelp for å bli frisk. Ikke alle kan kjøpe denne hjelpen privat. Da tar ting tid. Den tiden må vi kunne gi folk. Det hele forteller meg at Hagen lever et liv langt fra vanlige mennesker og deres hverdag og at han mangler kunnskap om hvordan systemene i dette landet fungerer. NAV stiller krav når en er i tiltak enten som arbeidsledig eller når en er syk. Ganske så strenge krav også for at en skal kunne få enten sykepenger, AAP eller dagpenger.

Er det da så himla vanskelig for Hagen og andre å ta inn over seg hvordan andre folk har det? Eller vise litt medfølelse for vanlige mennesker som kanskje trenger litt hjelp?

Skal meningene til Hagen få fotfeste i befolkningen er jeg redd vi er på helt ville veier. Det er de færreste av oss som tjener så mye penger at vi både kan kjøpe privat helsehjelp eller har nok penger på bok til at vi bare kan være hjemme når vi er syke. De aller aller fleste av oss i dette landet er avhengig av vårt felles sikkerhetsnett den dagen vi ramler utenfor arbeidslivet eller skulle bli syke. Dette må vi hegne om i fremtiden. Det er det som gir oss en felles trygghet med at vi tar vare på hverandre. Vi yter når vi kan og får tilbake når vi trenger det! Det er styrken i samfunnet vårt, sammen med at vi har høy tillit til hverandre. Derfor elsker jeg velferdsstaten. Dette er også grunnen til at jeg er sosialdemokrat. Vi trenger et sterkere fellesskap, ikke økte forskjeller og mistenkeliggjøring av hverandre.

Fellesskapet er viktig for alle av oss og at vi sammen stiller opp for hverandre når noen trenger det. Det er det som er styrken vår i dette landet. Det må og skal vi hegne om i fremtiden sammen!

Kommentarer til denne saken