Gå til sidens hovedinnhold

Politikk for vanlige Oslo-folk

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter å ha lest i Nordnorsk debatt at vi i Oslo Ap de siste åra har drevet politikk med et rikmannsperspektiv, med autoritære trekk og utopiske virkemidler, slo det meg at jeg nok bør bidra med litt fakta om hva som virkelig skjer i hovedstaden. Vi har vel alle sett at Skjalg Fjellheim har drevet en utrettelig kamp mot fordommer, identitetspolitikk og mangelfulle analyser i sine kommentarer, så han setter sikkert pris på noen avsløringer fra virkeligheten i Oslo.

For et par uker siden kom sønnen min hjem og sa: - Pappa, har du meldt meg på AKS (skolefritidsordninga) i høstferien? Det er så mye gøy som skjer, jeg har så lyst til å være med.

Så jeg meldte han på. På en skolefritidsordning som koster en tredel av det som er vanlig i resten av landet. Som har fått masse nye barn de siste årene, fordi det har blitt mye billigere og bedre. Før var det store klasseforskjeller mellom barna, sånne ekte klasseforskjeller hvor rikmannsbarn kunne delta mens arbeiderklassens barn måtte gå hjem. Vi hadde skoler hvor under halvparten av barna var med i AKS, nå har disse skolene over 90 prosent deltakelse. Det angår tusener av barn. Sannsynligvis det viktigste som har skjedd for å utjevne klasseforskjeller i Norge det siste tiåret. Så inspirerende at AP tok det inn i programmet og gjorde det til en nasjonal valgkampsak.

Jeg kan også nevne storsatsningen på eldreomsorgen, den massive utbyggingen av idrettsanlegg eller oppussingen av tusenvis av kommunale leiligheter. Eller flere barnehageplasser med stadig flere ansatte med fagbrev. Eller den store satsninga på kollektivtrafikken, du vet, den som vanlige folk tar til jobb eller skole her i byen. Finansiert med den mest sosialt rettferdige eiendomsskatten i landet.

Forskjellene bekjempes ikke bare av bedre velferd i kommunen. Vi er ganske stolte av arbeidet vi har gjort med Oslomodellen. Knallharde krav til de som tar oppdrag for kommunen om tarifflønn, fagarbeider, lærlinger og annet har bidratt til øke seriøsiteten i byggebransjen. Vi ser det i eldreomsorgen og. Hjelpepleiere som får titusener mer i lønn når sykehjem igjen blir kommunale. Tatt tilbake fra internasjonale storkonsern som først og fremst hadde profitt som sitt formål. Sånn bekjemper man klasseforskjeller, med konkret politikk som løfter vanlige folk og tøyler storkapitalen.

Vi har tatt disse kampene. På vegne av vanlige folk, med klart mål om å skape arbeidsplasser, kutte utslipp og redusere forskjeller. Velgerne ser ut til å sette pris på det. De ga partiene som støtter denne linja klar framgang i byen ved valgene i 2015, 2019 og 2021. Men som valgstatistikken klart viser, det var ikke Oslos bemidlede strøk som stemte de rødgrønne fram. Oslos rikfolk ser ut til å mene at dette ikke er politikk for dem. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvordan man kan si at denne politikken har et rikmannsperspektiv, selv om man sitter to tusen kilometer unna.

Kommentarer til denne saken