Politikk for barnefattigdom og utenforskap

Barnehagene er ikke en oppbevaringsplass mens foreldre er på jobb, det er et læringssted for språk, samhandling og en viktig arena for utvikling av ferdigheter.

Barnehagene er ikke en oppbevaringsplass mens foreldre er på jobb, det er et læringssted for språk, samhandling og en viktig arena for utvikling av ferdigheter.

Av

Nå skal staten betale enda mer for å få folk til å la være å jobbe. Pengeinnsatsen for å få det til, har økt drastisk under den nåværende regjeringen.

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.For ti år siden var kontantstøtten på 3303 kroner per måned. Nå skal beløpet opp til 7500 kroner. Engangsstønaden ved fødsel har gjort et byks den også, fra 35.263 kroner i 2013, til over 90.000 fra 1. januar 2021, dersom regjeringen får det som den vil.

Kristelig Folkeparti er arkitekten, og fortsetter sin politikk for manglende integrering, barnefattigdom og utenforskap. Det kan være en av årsakene til at partiet svaier konstant nederst på meningsmålingene, og kan få trøbbel med å karre seg over sperregrensen ved valget neste høst. Folk vil ikke ha de såkalte hjertesakene deres til hundrevis av millioner, fordi de fleste ser at rausheten har svært uønskede effekter.

Kontantstøtten ble innført av regjeringen Bondevik i 1998. Den innebærer i dag at man får penger fra staten for å være hjemme med barn mellom 1 og 2 år. Betingelsen er at man ikke benytter seg av barnehager med offentlig tilskudd i perioden.

Engangsstønad ved fødsel kan man få dersom man ikke har hatt lønnsinntekt før fødselen og dermed ikke har krav på foreldrepenger i permisjonstiden.

NAV-rapporten fra 2019 dokumenterer at 93 prosent av mottakerne av engangsstønad er kvinner med innvandrerbakgrunn, som ikke er født i Norge. I 2018 var denne stønaden på 63.140 kroner. Nå er KrF strålende fornøyd med å ha fått gjennomslag for å øke den til over 90.000 kroner fra 2021.

Dette, sammen med kontantstøtten, som også har et flertall kvinner med samme bakgrunn som mottakere, bidrar til å holde disse kvinnene utenfor arbeidslivet. Og støtteordningene har langt flere negative effekter, noe som står i dyp kontrast til erklærte, politiske målsettinger.

Det handler om integrering, om barnefattigdom og utenforskap. Det handler om kvinner som ikke kommer ut i arbeidslivet, det handler om barn som mister et viktig år for å lære seg norsk, men framfor alt handler det om en fattigdomsfelle som år seinere, når ungene skal på fritidsaktiviteter og trenger utstyr og penger til kontingent for eksempel, kommer som en svært synlig boomerang.

Når temaet barnefattigdom kommer på agendaen, stiller KrF blant de fremste som angivelig skal bekjempe den..

De foreslåtte økningene i de nevnte ytelsene er så drøye at de vil undergrave motivasjonen for å gå ut i lønnet arbeid, mener Arbeiderpartiet. – Arbeid har mye å si for enkeltmenneskets frihet, sa nestleder Hadia Tajik i en debatt om temaet i Dagsnytt 18 i forrige uke. Der møtte hun stortingsrepresentant Jorunn Lossius fra KrF, som karakteriserte Ap sitt budsjettforslag som en «drittpakke til familiene».

Ap vil nemlig ikke høyne satsene for å holde kvinner i hjemmet, partiet vil tvert imot redusere engangsstønaden til 2018-nivå, om lag 60.000 kroner. Barn skal ikke være en inntektskilde for familien, partiet vil i stedet bruke de sparte pengene på å bygge barnehageplassene vi mangler, og gjøre det billigere å gå i barnehage. Om man velger å være hjemme med små barn, skal staten ikke betale for det, mener Ap.

KrF har rett i at småbarnsfasen er en viktig fase i livet, og utrolig avgjørende for hvordan det blir videre, som Lossius formulerte det på Dagsnytt 18.

Og nettopp derfor er stimuli også utenfor hjemmet av stor verdi. Barnehagene er ikke en oppbevaringsplass mens foreldre er på jobb, det er et læringssted for språk, samhandling og en viktig arena for utvikling av ferdigheter.

Barnehageforliket i 2003, anført av SV, er en av de virkelig store, sosiale reformene i Norge etter årtusenskiftet. Det medførte redusert foreldrebetaling og storstilt utbygging av barnehageplasser, og har bidratt til en forutsigbar hverdag for både barn og foreldre.

Nå opplever vi at et mikroparti bestemmer familiepolitikken her i landet og får gjennomslag for ordninger, på fellesskapets regning, som nesten ingen vil ha. KrF henter heller ikke stemmer på dette, så da er det kanskje på sin plass å returnere til år 2020 og utmeisle en mer moderne politikk?

Så slipper vi også meningsløs bruk av penger som hindrer det alle politikere vil ha mer av: bedre integrering.

Send innlegg «

Delta med dine meninger om samfunn, næringsliv, politikk og kultur i nord!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken