I perioden 2013-2018 gikk 94 kvadratkilometer inngrepsfri natur tapt - i hele Norge. Om kraftlobbyen får det som de vil med Finnmark, vil de altså bygge ned 10 ganger mer inngrepsfri natur. Dette er ikke bærekraftig politikk. En storstilt utbytting av inngrepsfri natur i Finnmark, vil sette Norge i et svært dårlig lys internasjonalt!

7. juni 2021 vedtok regjeringa og OED ved Tina Bru å forlenge fristen for ferdigstilling av Rákkočearro vindkraftverk trinn 3. Dette anlegget alene vil rasere 140 kvadratkilometer inngrepsfri natur. Det vil si at 1,5 ganger tilsvarende areal tapt i 5-årsperioden 2013-2018 i hele Norge, går tapt bare i Berlevåg på Varangerhalvøya.

Vindkraftprosjekt og monsterlinjer under oppseiling

I Finnmark er 13 vindkraftanlegg oppført, under bygging eller planlegging. 10 av de 13 har store konsekvenser for inngrepsfri og villmarkspreget natur. Flere anlegg er under oppseiling - tre nye prosjekt bare rundt Porsangerfjorden. I 2019 søkte Grenselandet AS om å få rasere 360 kvadratkilometer inngrepsfri natur med inntil 231 vindturbiner og 126 kilometer vei nord for Rásttigaíssá. Her drømmer altså spekulantene om landets største vindkraftverk i landets nest største inngrepsfrie areal. Mot Tanafjorden har Fred Olsen Renewables AS planlagt Digermulen vindkraftverk. Hvis disse to anleggene realiseres, går Laksefjordvidda og Ifjordfjellet tapt.

Statnett har søkt om konsesjon til forlengelse av 420 kV linje Skaidi-Hammerfest og Skaidi-Adamselv med senere videreføring til Varangerbotn. Linja er dimensjonert for eksport av vindkraft og nedbygging av Finnmarksnaturen, reinbeiter og naturmangfold.

Inngrepsfri natur og verdiskaping

Hvert år strømmer turister fra inn- og utland til Finnmark. De grønne øyene, lakseelvene, Stabbursdalen, Laksefjordvidda/ Lágesduottar, Ifjordfjellet/ Idjavuonduottar, vidder og fiskevann regnes som ikoner for fiskere og småviltjegere, nasjonalt og internasjonalt. Dette er det klassiske reiselivet i Finnmark. Fiskeri og beitenæringer produserer og eksporterer mat fra reint hav og reine vidder, uten store naturinngrep. Trass den store betydninga inngrepsfri natur har for reindrift, reiseliv, friluftsliv, bolyst, landskap, naturmangfold, etc., er disse ressursene og verdiskapinga fraværende eller marginalisert i planarbeid og talemåter; i det grønne skifte, i kommuneplanlegging og i konsekvensutredninger.

På naturens og kulturens premisser

Næringslivet i Finnmark er bygd på unike naturressurser. Naturen på land og sjø setter Finnmark i posisjon til bærekraftig nærings- og samfunnsliv i balanse med omgivelsene. Verdien av de store sammenhengende og intakte økosystemene kan ikke måles i kroner og øre - eller MW og TWh.

Og fordi det ikke foreligger et dokumentert behov, skal samfunnet heller ikke tillate utbytting, heller ikke med "det grønne skiftet" som alibi. Energiproduksjon tuftet på irreversible ødeleggelser av natur er ikke grønn industri. Dersom et mål ødelegger for et annet, er det ikke bærekraftig.

Glem prat om hydrogenfabrikker, batterifabrikker og tusenvis av arbeidsplasser. Vindkraftlobbyen vil rane Finnmark, råstoff og verdier skal eksporteres sørover. I verste kolonistil.

Norges politiske ansvar lokalt og globalt

Allerede i 2005 ropte regjeringen et varsko gjennom Soria-Moria erklæringen:

  • "Stadig færre områder i Norge er uberørt av tekniske inngrep, og vi må gi sterkere beskyttelse av områder og naturkvaliteter som også våre etterkommere har rett til å oppleve".

I 2016 vedtok Stortinget som mål at 15 prosent av landets økosystemer skal restaureres innen 2025. I 2021 startet FNs tiår for naturrestaurering, og i 2021 skal verdens ledere forhandle fram en ny FN-avtale om natur. Tapet av naturmangfold og naturgoder skal stoppes, og de negative trendene skal snus. Dette vil forutsette omfattende endringer i systemer for politikk, produksjon, forbruk og investeringer.

I dag må vi her i landet konstatere naturtap i Miljødirektoratets kart for 2018 og SSBs oppdaterte tall for inngrep og naturtap, i ettertid. Politikerne har aldri fått tilstrekkelige opplysninger. Budsjett over planlagte naturtap bør selvsagt alltid legges fram før tillatelser til inngrep vurderes. Europas største villmarkspregede områder er i nord, og Norge har et internasjonalt ansvar for inngrepsfri natur og naturmangfold, samisk kultur og næring i Finnmark. I 2021 har altså regjeringa likevel valgt å intensivere nedbygging av inngrepsfri natur, og ga forlenget frist for Rákkočearro vindkraftverk og Dønnesfjord vindkraftverk. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn skal stoppe naturtap og ta vare på Europas største sammenhengende villmarkspregede områder. Erna Solberg leder FNs pådrivergruppe for gjennomføring av FNs bærekraftsmål. Er de klar over verdiene og over truslene mot disse verdiene her nord?

De norske utsendingene til naturavtalen bør ha med seg ferske saker om snuoperasjoner til fordel for natur når de møter ved forhandlingsbordet om naturavtalen. Fra nord, ikke bare fra Sør-Norge!

En storstilt utbytting av Finnmark med tap av 1000 kvadratkilometer inngrepsfri natur, vil være en internasjonal skandale og sette Norge i et svært dårlig lys internasjonalt!


FAKTA

Potensielt tap av arealer med villmarkspreget areal pga. vindkraftverk i Finnmark – dvs. areal som ligger mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep. I tillegg kommer tap av inngrepsfri natur som ligger 1-3 og 3-5 km fra inngrep.

Prosjekt km2
Rásttigáisá 360
Digermulen 154

Rákkocearro trinn 1, 2 og 3

140

Vilgesrassa

117

Nordkyn

84

Snefjord

73

Laksefjorden

42

Hamnefjell

19

Dønnesfjord

7

Kjøllefjord

2

Havøygavlen rehab

0

Skjøtningsberg

0

Bjørnevatn

0

Faktaboks

Inngrepsfrie naturområder er naturområder som ligger en kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Hvis området ligger mindre enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep defineres de som inngrepsnære. Miljødirektoratet benytter tre soner for inngrepsfrie naturområder:

  • Villmarkspregede områder: Områder som ligger fem kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep.
  • Inngrepsfri sone 1: Områder som ligger mellom tre og fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep.
  • Inngrepsfri sone 2: Områder som ligger mellom en og tre kilometer fra tyngre tekniske inngrep.

Kommentar: Miljødirektoratet fører regnskap med tap av inngrepsfri natur. INON-kartene er teoretiske illustrasjoner der det er lagt vekt på beskjedne tekniske inngrep som gamle kraftlinjer og anleggsveier/ traktorspor, som ikke alltid oppfattes som større tekniske inngrep. Videre er fjordarealer ikke tatt med og kartene er utarbeidet utfra flatt terreng.

Hvordan et område faktisk oppleves i forhold til inngrepsfritt preg må derfor vurderes konkret fra sak til sak. Utredere kopiert ofte de teoritiske illustrasjonskartene, og det er ikke utarbeidet kart som viser hvilke konsekvenser linja og aktuelle kraftprosjekt vil ha konkret for faktisk opplevd INON.