Ja, redaktør, jeg er altså beæret med to sider i avisen onsdag 17. februar.

Hva skal jeg si? – Jeg har vært nødt til å ta snø av taket når dørene «tar». Det gjorde jeg i år også, slik som jeg har gjort det i nærmere 40 år.

Så kommer politiet. – Jeg vil påstå at det er umulig å falle ned. Med over en halv meter snø på taket. Og dessuten, hvis jeg skulle falle ned, er ikke det min egen sak?

Vel, politiet var bekymret for fotgjengere på fortauet. Men vi hadde satt opp avvisere på begge sider. Så var det bekymring for biltrafikken. Men det vil sees av bildene i avisa, at det var god plass å kjøre på. – Men vi var enige med politidamen at vi en annen gang skulle merke også for bilene.

Det er naturligvis hyggelig å bli omtalt i avisa. Men jeg vil virkelig mene at enten «forbipasserende» eller velvillige naboer ikke skal ringe til politiet for sånt.

Og politiet? Der er det mange – ja, uendelig - av oppgaver. De passer på oss. Men gjør de det for nidkjært?

Nå har vi jo hatt en debatt om «nærpolitireformen». Distriktene har mistet lensmannen og fått sterkt forverret politidekning. I Tromsø er vi jo godt sikret. Men gjør de for mye? Er det virkelig en politioppgave å reise rundt og advare folk som måker snø av sitt personlige tak?