Gå til sidens hovedinnhold

Polarisert debatt om forskning

Flertallet av nyansatte forskere på universitetene i Norge i dag har utenlandsk opprinnelse. Cecilie Hellestveit har vekket et stort engasjement med sine innspill om deres deltagelse i norsk samfunnsdebatt.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Engasjementet har dessverre ført til polarisering. Hellestveits argumenter var ganske kvasse. Flere internasjonale forskere har følt seg personlig truffet.

Men måten deler av kritikken har blitt fremmet på mot Hellestveit, viser utfordringer både i det offentlige ordskiftet og akademia generelt.

Det er et krav om konformitet som er påtagelig.

Ved å stille betimelige spørsmål om de norske universitetenes funksjon har Hellestveit blant annet fått påklistret en merkelapp som nasjonalist.

Tidligere prorektor ved UiT, og nå rektor ved NMBU, Curt Rice gikk offentlig ut og mente at avisene burde beskyttet Hellestveit mot seg selv, og ikke publisert hennes meninger.

Det beklaget han i ettertid. Ytringsfrihet er ikke forbeholdt kun dem som man selv er enig med.

Mye av dagens forskning kjenner ingen grenser og krever internasjonale nettverk.

Uten internasjonale forskere ville vi ikke klart å hevde oss som kunnskapssamfunn.

Og Norge er som regel en god plass å være for internasjonale forskere - stipendiatstillingene er lønnet, velferdsgodene er uovertrufne og arbeidsmiljøloven står sterkt.

Samtidig kommer det ikke som et sjokk at deltakelsen i det offentlige ordskiftet er relativt lav hos forskere av utenlandsk opphav.

Nordlys tar imot mange ytringer på Nordnorsk Debatt. Grovt regnet kan vi få et 20-talls innlegg fra forskjellige miljøer ved UiT Norges arktiske universitet hver måned. En kjapp opptelling, med forbehold, viser at de aller fleste kommer fra forskere med skandinavisk-klingende navn og forskere som mestrer norsk.

Få kronikker er signert UiTs internasjonale forskere.

Cecilie Hellestveit har rett i at noen av de største pådriverne for samfunnsdebattene i Norge ikke er forskere på universitetene. Det er rådgivere i tankesmiene. De befinner seg i Oslo.

For et langstrakt land med et arktisk universitet som ble etablert for å styrke nasjonen i nord, kan det ikke være annet enn en fallitterklæring.

Vi har en målstyring av våre forskere som belønner høy vitenskapelig produksjon på engelsk. Og har ingen insentiver for deltagelse i offentlig debatt, om norske forhold på norsk språk. Det er meningsløst å kalle det "nasjonalisme" å drøfte dette, som er åpenbart problematisk.

Det Hellestveit tar opp kan ikke være et tabu når virksomheten ved universitetene er finansiert av norske skattepenger.

Det er et paradoks at internasjonale forskere engasjerer seg sterkt i norsk offentlighet først når debatten handler om dem selv. Dermed er det ingenting i veien for at de også kan engasjere seg i norsk offentlighet, når debatten handler om alt annet.

Kommentarer til denne saken