Pasvikbamsens valg

Kurt Wikan er styremedlem i Finnmarkseiendommen (FeFo) og får en nøkkelrolle i en sak som definerer hvem som skal eie land og vann i fylket. Foto: Stian Hansen/Finnmarken

Kurt Wikan er styremedlem i Finnmarkseiendommen (FeFo) og får en nøkkelrolle i en sak som definerer hvem som skal eie land og vann i fylket. Foto: Stian Hansen/Finnmarken

Av

Senterpartisten Kurt Wikan har fått nøkkelrollen i et drama som kan endre Finnmark for alltid.

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Nesten hele Finnmark, inkludert Karasjok, har siden 2005 vært eid av finnmarkingene gjennom Finnmarkseiendommen (FeFo). Da ble Statskogs gamle grunn overdratt til finnmarkingene selv.

I praksis ga det alle som bor i Finnmark rett til blant annet jakt, fiske og øvrige naturressurser. FeFo styres i fellesskap av fylkestingsrepresentanter og Sametinget som har tre medlemmer hver i styret.

Men jobben var ikke ferdig i 2005. Siden 2008 har den såkalte Finnmarkskommisjonen kartlagt de egentlige rettighetene. I kommisjonen sitter blant andre samenes høvding Ole Henrik Magga. Nylig kom han sammen med et knapt flertall i kommisjonen fram til at folk i Karasjok er de rettmessige eierne av utmarka i kommunen.

I et styremøte senere denne måneden skal FeFo ta stilling til om de skal overlate grunnen i Karasjok til bygdefolket eller om saken skal prøves i rettssystemet.

Sentralt i dette dramaet står Kurt Pasvikbamsen Wikan. Ja du leste riktig, det er det folkeregistrerte navnet til den joviale senterpartisten i Sør-Varanger. Han sitter i styret i FeFo. Sametingets tre representanter vil la Karasjok få rettighetene, men fylkets to andre representanter sier nei. Wikan har ikke flagget noe standpunkt ennå.

Wikan er i tenkeboksen, men han er dypest sett skeptisk til å overlate jorda til lokale interesser. Ikke minst skyldes det at FeFo ikke har en enkelt motpart, bare i Karasjok er det hele 36 av dem. Wikan kjenner Finnmark som sin egen bukselomme og frykter kaos rundt neste sving. Snart vil bygdefolk i andre kommuner fremme samme krav som Karasjok. Neste stopp kan bli Kautokeino, deretter Tana. Sluttpunktet kan bli at finnmarksloven går i oppløsning.

Wikan har også merket seg at reindrifta protesterer mot endringer. Finnmarksloven gir utøverne beskyttelse, de er redd de gamle konfliktene mellom fastboende og næringen igjen skal vekkes til live.

Senterpartiet har ofte god nese når det gjelder å plassere seg riktig når det gjelder popularitet. Spørsmålet er hvordan de treffer i denne saken. Der har styret i Finnmark Senterparti nylig sendt inn et høringsforslag med full støtte til de samiske interessene i Karasjok. Det er signert stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen og advarer FeFo mot rettslig prøving.

Det kan være en risikabel strategi for Senterpartiets posisjon på kysten. Men overraskende er det ikke. På Sametinget samarbeider nemlig Senterpartiet tett med den gamle maktbastionen Norske Samers Riksforbund (NSR).

Og i storfylket Troms og Finnmark er det Anne Toril Eriksen Balto som er Senterpartiets sterke kvinne. Hun er fylkesråd og bosatt i Karasjok, episenteret for prosessene som kan endre Finnmark.

Her er det mye i spill. Det er lett å glemme at det bare er 15 år siden Finnmarksloven ble betraktet som en månelanding for samiske rettigheter. Det er få år siden Høyesterett vendte tommelen ned for bygdeinteresser i Nesseby i en lignende konflikt med FeFo. Mange tror det er en indikasjon på hvor saken havner dersom den går til det norske rettsapparatet. Derfor forsøker de samiske interessene å unngå domstolene.

Blant de innvidde kretser sakskomplekset rundt tolkningen av en kongelig jordinndelingsresolusjon fra 1775. Blant annet har samerettsmiljøet på Universitetet i Tromsø engasjert seg tungt i saken. De utfordrer nå den gamle læren om statens grunn i Finnmark.

Det kan være krevende å forstå at noe danskekongen strevde med i København for 250 år siden kan bli rettesnoren for hvordan finnmarkingene skal leve side om side i dag.

Andre steder på det europeiske kontinentet har man, hva skal man si, blandede erfaringer med at noen peker i flere hundre år gamle dokumenter for å gjøre hevd på landområder. Det har ikke alltid vært noen entydig oppskrift på harmoni.

Sånn sett har Finnmarkseiendommen vært et balanserende kompromiss i debatten om land og vann helt nord i Norge. Andre ser på FeFo som en upopulær forlengelse av Statskogs gamle overherredømme. Nå er Kurt Wikan under sterkt press fra begge sider i det som seiler opp som en sak med politisk sprengkraft.

Det blir neppe noen vinterdvale for Pasvikbamsen i år.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken