Til­svar til inn­leg­get «Om re­dak­tø­re­ne sin ei­en­doms­for­valt­ning», pub­li­sert i Nordnorsk debatt 19.05.2023.

Les også

Redaktørenes eiendomsforvaltning

Kurt Pas­vik­bam­sen Wi­kan er sty­re­leder i Finn­marks­eien­dom­men (FeFo) samt fyl­kes­tings­re­pre­sen­tant og fyl­kes­va­ra­ord­fø­rer­kan­di­dat for Finn­mark Sen­ter­par­ti. Men i ste­det for å iva­re­ta og et­ter­le­ve Finn­mark SPs par­ti­pro­gram som han er valgt på, vel­ger Pas­vik­bam­sen hel­ler å opp­tre som po­li­tisk klovn. Det er en tra­ge­die for Finn­mark SP.

Pri­va­te tom­ter

I et inn­legg i ut­valg­te avi­ser på­står Wi­kan at de sam­iske avis­ene Áv­vir og Sá­gat stil­ler seg bak et­ter hvert pri­vat krav om å eie ut­mark i ind­re Finn­mark, «selv om grunn­laget er ald­ri så usik­kert el­ler retts­prak­si­sen er uprøvd». Det­te er di­rek­te slud­der, og noe Wi­kan har sugd av eget bryst.

Den re­gjer­ings­opp­nevnte Finn­marks­kom­mi­sjon­en har si­den 2008 ut­re­da rett­en til den uma­tri­ku­ler­te ut­mar­ka i Finn­mark, fore­lø­pig i seks felt. I de til­fel­ler hvor kom­mi­sjo­nen har kon­klu­dert med at det fore­lig­ger in­di­vi­du­el­le pri­va­te ret­tig­het­er, bør det­te sjølsagt ak­sep­te­res, med min­dre det fore­lig­ger kon­kre­te opp­lys­nin­ger som til­si­er at kom­mi­sjo­nen har kon­klu­dert urik­tig.

Til nå har sty­re­fler­tal­let i FeFo ikke vært vil­lig til å fri­vil­lig ak­sep­te­re et enes­te pri­vat eier­krav, sjøl om kom­mi­sjo­nen har kon­klu­dert en­stem­mig. Hel­ler ikke en­stem­mi­ge dom­mer i Ut­marks­dom­stol­en som stad­fes­ter pri­vat ei­en­doms­rett til be­byg­de tom­ter, har sty­re­fler­tal­let vært vil­lig til å god­ta.

Finn­marks­lov­en ga FeFo hjem­mel til et land­are­al på over 45.000 kvad­rat­ki­lo­me­ter. Inn­en­for det­te enor­me om­rå­det har sty­re­fler­tal­let, an­ført av Wi­kan, ikke vært vil­lig til å ak­sep­te­re en enes­te kvad­rat­me­ter i pri­vat eie. I ste­det prø­ver man griskt å kar­re til seg pri­vate tomter.

Sjøl­eien­de pri­vat virk­som­het

FeFo er en sjøl­eien­de og stif­tel­ses­lign­ende pri­vat­retts­lig virk­som­het ut­en ei­e­re, men yn­der å frem­stil­le seg som at man «eies av al­le i Finn­mark». Det­te er en ren bløff.

Had­de FeFo vært eid av al­le i Finn­mark, måt­te virk­som­het­en hatt en an­svar­lig ge­ne­ral­for­sam­ling hvor al­le ei­e­re kun­ne være re­pre­sen­tert og ut­ø­ve nød­ven­dig ei­er­sty­ring. Det har man ikke i dag.

FeFo sty­res av et sty­re opp­nevnt av Same­ting­et og fyl­kes­ting­et i fel­les­skap. Men dis­se to opp­nev­nings­in­stan­se­ne har in­gen for­mell in­struk­sjons­myn­dig­het over­for sty­ret, an­net enn å opp­nev­ne og av­set­te sty­re­med­lem­mer.

Det var en kar­di­nal­tab­be av di­men­sjon­er å etab­le­re FeFo ut­en ei­e­re, samt at Stat­skogs retts­stri­dig er­ver­va grunn­bok­hjem­ler ble over­ført til den­ne virk­som­het­en ut­en at ret­tig­hets­for­hold­ene på for­hånd var av­klart.

Den­ne tab­ben har med­ført at fol­ket og kom­mu­ne­ne i Finn­mark siden 2006 har måt­tet for­hol­de seg til en slags føy­dal jord­her­re uten nød­ven­di­g de­mo­kra­tis­k for­ank­ring. Det­te med­fø­rer også at virk­som­het­en har ster­ke pri­vatøkonomiske egen­in­ter­es­ser å iva­re­ta, som i stor ut­strek­ning er på kol­li­sjons­kurs med be­folk­nin­gas og kom­mu­ne­nes in­te­res­ser.

Eks­em­pel­vis har man opp­levd et pris­sjokk på tom­ter og tom­te­leie siden 2006. I Bol­lo hyt­te­felt i Alta er års­leia for nye tomter 40-dob­la fra 478 kr til 20.000 kr. Sam­ti­dig nektes tomtefesterne mulighet for kjøp/inn­løs­ning av be­byg­de hyt­te­tom­ter. Tom­te­fes­te slik FeFo prak­ti­se­rer det­te, er kjøp på evig­va­ren­de av­be­ta­ling, og gjør finn­mark­ing­ene til de evi­ge hus­menn un­der FeFo. Her ut­nyt­tes en mo­no­pol­si­tua­sjon til å ska­pe en evig­va­ren­de pen­ge­ma­skin.

Finn­mark­ing­enes ret­tig­het­er

Finnmarkskommisjonen og ut­marks­dom­stol­en kon­klu­der­te med at den uma­tri­ku­ler­te ut­mar­ka i Kar­as­jok eies kol­lek­tivt av al­le inn­byg­ge­re i kom­mu­nen, uav­hen­gig av et­nisk bak­grunn.

Wi­kan og sty­re­fler­tal­let i FeFo be­grun­ner mye av sin mot­stand mot Kar­as­jok-dom­men med at finn­mark­ing­ene vil mis­te sine etab­ler­te ret­tig­het­er i ut­mar­ka i Kar­as­jok ved en hjem­mels­over­fø­ring fra FeFo til den nye Kar­as­jok­ei­en­dom­men. Her prø­ver man å ska­pe en grunn­løs frykt og konflikt.

Karasjoks sin­di­ge ord­fø­rer Svein Atle Som­by har klart til­kjen­ne­gitt at in­gen i Finn­mark har noe å fryk­te fra Kar­as­jok. In­gen an­svar­li­ge i Kar­as­jok øns­ker å ute­sten­ge andre finn­mark­ing­er. Li­ke­vel prø­ver Wi­kan & co å ska­pe frykt og mot­set­nin­ger blant ­folk.

Finn­marks­lov­ens § 23 (ret­tig­het­er for per­so­ner bo­satt i Finn­mark) sier at bo­sat­te i Finn­mark på «Finn­marks­eien­dom­mens grunn» har rett til jakt på stor­vilt, jakt og fangst av små­vilt, fiske i vass­drag (uten­om Ta­na­vass­drag­et) med stang og hånd­snø­re, pluk­king av mul­ter og ut­tak av tre­vir­ke til hus­flid. Dess­ut­en har jord­bruks­ei­en­dom­mer rett til bei­te for så stor bu­skap som kan vin­ter­føs på ei­en­domm­ene.

Det er her vik­tig å være klar over at det­te ikke er nye ret­tig­het­er som finn­mark­ing­ene fikk i «gave» da finn­marks­lov­en tråd­te i kraft i 2006. Det­te er ret­tig­het­er som fol­ket i Finn­mark har hatt fra gam­melt av, len­ge før finn­marks­lov­ens til­bli­vel­se, og som hel­ler ikke vil for­svin­ne ved en hjem­mels­over­fø­ring. Her vil hevds­reg­le­ne kom­me til an­ven­del­se med full styr­ke. Ret­tig­het­er som er er­ver­va ved hevd, har retts­vern ut­en ting­lys­ing, og skal ikke ting­ly­ses, jamfør ting­lys­ings­lov­ens § 21, an­net ledd.

Wikans an­før­sel om at hevds­reg­le­ne vil være «til li­ten hjelp for de fles­te finn­mark­ing­er» vi­ser hvor kraf­tig han er på vill­spor.

Sá­gat skrev følg­en­de på le­der­plass: «Hvis sty­re­fler­tal­let i FeFo had­de vært ge­nu­int opp­tatt av å sik­re finn­mark­ing­enes ret­tig­het­er, kun­ne man ha hel­gar­dert seg ved å ak­sep­te­re dom­men om lo­kalt ei­er­skap, men tatt med en skjø­te­klau­sul som til­sva­rer dag­ens § 23 i finn­marks­lov­en. Da vil­le sjøl ikke den stør­ste no­tor­iske kve­ru­lant kun­ne hev­de at hjem­mels­over­fø­rin­ga med­fø­rer at finn­mark­ing­ene mis­ter noen ret­tig­het­er.»

At Wi­kan og sty­re­fler­tal­let ikke en­gang har vur­dert det­te, ty­der på at FeFos egen­in­ter­es­se trum­fer hen­syn­et til finn­mark­ing­ene.

All­menn­het­ens ad­gang

Wi­kan for­bi­går i to­tal taus­het at FeFos sty­reflertall fak­tisk er med på å slå ring om finn­marks­lov­ens § 25 (ad­gang for and­re). Et­ter den­ne paragrafen har «en­hver på Finn­marks­eien­dom­mens grunn ad­gang til jakt og fangst av små­vilt og fiske i vass­drag med stang og hånd­snø­re samt pluk­king av mul­ter til egen hus­hold­ning».

§ 25 sier alt­så at allmennheten («en­hver») har til­svar­en­de ad­gang til FeFo-for­val­ta grunn som finn­mark­ing­ene, med unn­tak av stor­vilt­jakt, ut­tak av tre­vir­ke til hus­flid og ut­marks­bei­te.

Det­te er ikke en ret­tig­hets­ba­sert hevdvunnen ad­gang, men en ren «gave» til all­menn­het­en ut­en­for Finn­mark – som au­to­ma­tisk vil bort­fal­le ved hjem­mels­over­fø­ring fra FeFo til Karasjokeiendommen. Finnmarkslovens § 25 er ho­ved­år­sak til at Nor­ges je­ger- og fisk­er­for­en­ing (NJFF) har vært en tro­fast partshjelper for FeFo i retts­pro­ses­ser mot lo­kal­be­folk­nin­ga i Finn­mark. NJFF frykter, med god grunn, at all­menn­het­en vil mis­te ad­gang til ut­mar­ka i Finn­mark. Hjem­mels­over­fø­ring til lo­kalt ei­er­skap vil åpen­bart være til for­del for folk i Karasjok og resten av Finnmark, men ikke for all­menn­het­en ut­en­for Finn­mark og heller ikke for pen­ge­ma­ski­nen FeFo.

Sen­ter­par­ti­ets valg­pro­gram

Sen­ter­par­ti­et gjor­de tid­enes bes­te fyl­kes­tings­valg i 2019. En vik­tig med­vir­ken­de år­sak til det­te var Finn­mark Sen­ter­par­tis for­plikt­en­de pro­gram som in­ne­hol­der kna­ken­de gode for­mu­le­rin­ger om FeFo, som åpen­bart falt i smak hos man­ge vel­ge­re.

Her lover Senterpartiet følgende: «FeFo skal være en på­dri­ver for kom­mu­nalt ei­er­skap til grunn­en der det er for­måls­tjen­lig for inn­byg­ger­ne i de en­kel­te kom­mu­ne­ne». Samt at «FeFo skal lyt­te til sig­nal­ene fra Finn­marks be­folk­ning. Det skal være et for­valt­nings­or­gan til bes­te for al­le inn­byg­ge­re i fyl­ket, ikke bi­dra til split­tel­se og kon­flik­ter».

Wikans svik mot SP

Kurt Pas­vik­bam­sen Wi­kan ble opp­nevnt som nytt medlem i FeFo-sty­ret fra 2020.

Man­ge håp­et at Wi­kan gjen­nom å et­ter­le­ve Finn­mark SPs valg­pro­gram skul­le bi­dra til gode løs­ning­er og mot­vir­ke split­tel­se og kon­flik­ter i bes­te SP-ånd. I Kar­as­jok-saka satt Wi­kan med nøk­ke­len. Hans stem­me­giv­ning i sty­ret var ut­slags­gi­ven­de for om Finn­marks­kom­mi­sjon­ens og et­ter hvert også ut­marks­dom­sto­lens kon­klu­sjo­ner skul­le god­tas el­ler vra­kes.

Men her skjed­de det nes­ten uten­ke­li­ge, at Wi­kan brøt med SPs kla­re valg­pro­gram, og fikk omgjort et vedtak som anerkjente lokalt eierskap. I ste­det for å gjen­nom­fø­re SPs po­li­tikk bi­dro SPs re­pre­sen­tant til for­ster­ka split­tel­se og kon­flikt, ved å sa­bo­te­re SP-pro­gram­mets forpliktelse om å være på­dri­ver for lo­kalt ei­er­skap. Den­ne pro­gram­be­stem­mel­sen bur­de være svært en­kelt å føl­ge opp i Kar­as­jok-saka, sær­lig når to høy­kom­pe­ten­te ju­ri­dis­ke in­stan­ser (Finn­marks­kom­mi­sjon­en og ut­marks­dom­stol­en) beg­ge kon­klu­der­te likt.

Når de ju­ri­dis­ke kon­klu­sjo­ne­ne er sam­men­fal­len­de med SPs po­li­tikk, bur­de det ikke vær­e rom for tvil om hva par­ti­et er for­plik­ta til å være på­dri­ver for. Sett uten­fra er det ufor­ståe­lig hvordan Finn­mark SP kan leve med en po­li­tisk utro tje­ner som bry­ter par­ti­ets valg­pro­gram på fun­da­men­talt vik­ti­ge po­li­tikk­om­rå­der.

Sy­nes Kar­as­jok SP og Finn­mark SP det er greit at en sen­tral SP-po­li­ti­ker motarbeider det pro­gram­met han er valgt til å gjen­nom­fø­re? Hvor­for har ikke Finn­mark SP for lengst satt inn en program­tro tje­ner i FeFo-sty­ret? Sig­nal­ef­fek­ten av Wikans opp­tre­den og Finn­mark SPs pas­si­vi­tet er at vel­ger­ne spør seg om SPs valg­pro­gram­mer er til å stole på?

Hva nå, Finn­mark?

Hittil har tre kom­mu­ner valgt å føl­ge Kar­as­joks eks­em­pel med krav om lo­kalt ei­er­skap til ut­mar­ka. Det er Tana, Kau­to­kei­no og Pors­ang­er kom­mu­ne­sty­rer. Alle de øv­ri­ge kom­mu­ne­ne burde nå kjen­ne sin be­sø­kel­ses­tid og frem­me til­svar­en­de krav om lo­kalt ei­er­skap på veg­ne av sine inn­byg­ge­re. Det­te for å etab­le­re en de­mo­kra­tisk ei­er­sty­ring av grunn­for­valt­ninga.