For noen dager siden skulle jeg bestille et par reiser hos Pasientreiser fra Gravdal i Lofoten til Nordlandssykehuset i Bodø, hvor min autistiske 5 åring har fått seg et par timer for sjekk og videre utredning.

Slike turer som tar han ut fra sine faste rutiner ser vi ikke akkurat frem til og selv med minste motstands vei på disse turene kan man forvente seg nattevåk og andre koselige greier en ukes tid etter turen før de rutinemessige hverdagene igjen senker seg over hjemmet.

Da jeg tok kontakt med Pasientreiser fikk jeg, før jeg hadde fått sagt kake, presentert deres fantastiske nykomponerte faste reise for pasienter fra Gravdal som har polikliniske timer i Bodø og den går som følger;

06:30 Taxi Gravdal - Leknes lufthavn
07:20 Fly Leknes – Bodø
07:50 Buss Bodø lufthavn – Nordlandssykehuset Bodø

Og dette må jeg si virker som en ok reise, men det er på returen det virkelig begynner å bli spennende.

16:45 Ferge Bodø – Moskenes
20:10 Buss Moskenes – Leknes
21:40 Buss Leknes – Gravdal med ankomst kl 21:46.

Denne forunderlige reisen er nå blitt standard pasientreise for oss som bor her på Gravdal og er så uheldige at vi får oss en poliklinisk time på sykehuset i Bodø.

En reise på 15 timer og 16 minutter som selv for folk i sin beste alder som er 100% friske er en stor belastning og hvordan den belaster gamle, syke og svake kan vi bare prøve å forestille oss.

Og har man ikke ressurser til å stå opp mot Pasientreiser HF og deres 116 årsverk som det kan virke som er etablert for å tyne livet av syke og svake i distriktet er det denne reisen man blir sendt ut på om man ikke velger å ta kostnaden for reisen selv eller må velge å ikke reise til timen sin av hensyn til egen helse og privatøkonomi.

Jeg har ressurser til å stå imot dette offentlige overgrepet og etter fem telefonsamtaler med spesialisthelsetjenesten, fire samtaler med Pasientreiser og to legeerklæringer fra en overlege på BUP og sikkert minst 10000 kr i totalt bortkasta administrative kostnader for det offentlige fikk vi den reisen jeg sa vi skulle ha fra begynnelsen av.

Jeg har hatt mangt av sykdom selv og hadde en periode fra 1985 hvor jeg pendlet mellom Nord-Troms og sykehus i Oslo og da ofte som sittende eller liggende syk med to eller tre seter på flyet for kr 4000,- pr sete en vei som i dagens penge verdi tilsvarer ca 11.500 kr pr sete.

Det var taxiturer på oppi 200 km, det var hotellovernattinger, ja det var sågar helsepersonell som fulgte meg til Fornebu og sjekket meg inn på flyet om legen følte for at det var et slikt behov.

Det merkelige er at i 1985 var det ingen som snakket om hva dette kostet.

Nå i 2023 hvor vi har 14.000 milliarder mer i oljefondet en vi hadde i 1985 ville jeg nok blitt sendt med tog og sovekupe via Narvik som liggende syk for å spare samfunnet for penger.

Hvordan i alle dager havnet vi her hvor vi er i dag?

Hvordan er det mulig i et land som har opplevd en ekstrem velstandsvekst de siste 40 årene å gå fra å ha et velfungerende transportopplegg for våre syke medmennesker til dagens offentlige overgrep på de svakeste i samfunnet?

Har vi transportert dyr på samme måte som vi transporterer syke mennesker her i landet hadde de ansvarlige havnet på straff for dyremishandling.