Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Vi må skape frykt», «det var det Al Gore sa til meg første gang vi snakket sammen om hvordan man skal lære folk om klimaendringene.» Den som sier dette er Hans Rosling, den svenske legen og statistikeren som skapte «Gapminders», en fantastisk oversikt over verdens utvikling og endringer i forrige og dette århundre.
Gore ville bruke «Gapminders» til å lage det verst tenkelige fremtidsbildet, hvis CO2-utslippene fortsatte å øke. Hans Rosling døde dessverre, men rakk å svare nei til forespørselen. Begrunnelsen var krystallklar: «Jeg liker ikke frykt. Frykt pluss panikkartet hastverk fører til dumme, drastiske beslutninger med uforutsigbare virkninger. Klimaendringene er alt for viktige for den slags.» (...) «Når jeg sier dette til klimaaktivister svarer de ofte at det er berettiget å fremkalle frykt og en følelse av at det haster, ved hjelp av overdrevne påstander. Hensikten helliger midlet.»

Klimamålene kan ikke nås ved kun å måle eksosrørets utslipp
Videre sier Rosling:
«Det var greit å finne indikasjon på symptomene på global oppvarming. Men da jeg lette etter data for å følge med på årsaken til problemet – hovedsakelig CO2-utslipp – fant jeg forbausende lite! (boka Factfulness, Hans Rosling, utgave 2019).
Al Gore har imidlertid fått all mulig hjelp fra presse og mange andre organer som skriver og rapporterer om temaet. Pressen slår om seg med skrekkscenarier, virkninger og årsaker som om klima er enkelt, og det finnes bare ett svar: Elektrifisering! Bruk av ord som nullutslipp og fossilfritt brukes i nesten alle sammenhenger, selv om man må vite at det hverken praktisk eller teoretisk finnes slike løsninger.
Det finnes neppe noe mer fossilt enn et batteri! Ethvert tiltak er enten mer eller mindre fossilt. Vi er, slik Rosling sier, i noe som ligner panikkartet hastverk basert på frykt.
Elektriske biler – norsk storsatsing
Norge har satset stort på elektrifisering, bl a elektrisk drevne biler. Det ble nylig fremlagt en rapport som sammenligninger totale utslipp ved bruk av fossile biler med el-biler. El-bil var så vidt bedre enn fossile biler! Rapporten sier at forskjellen er så marginal at et par års lengre livslengde på fossile biler hadde gitt uavgjort resultat!
Årsaken til det overraskende resultat er at man her benyttet det totale klimaregnskapet som består av ni poster, hvorav bare én av postene er utslippene som kommer ut av eksosrøret. En liten innblanding av biodiesel kan altså gi like lave totalutslipp med dieselbiler som elektrisk drevne biler!
Vi kan satse på begge deler, hvilket gir mye større fleksibilitet i løsninger og mye lavere risiko (f.eks. mangel på mineraler og metaller).
Hurtigtog på Østlandet
Et annet eksempel på tiltak Norge og Regjeringen flagger som klimavennlige, er hurtigtogsatsingen på indre Østland (se Statsbudsjettet). Når det gjelder jernbane slo Stortingets behandling av hurtigtogmeldingen (før 2010) fast at hurtigtog av klimahensyn ikke var veien å gå! Dette selv om man sammenlignet med fly!
Det var fordi analysene denne ene gangen benyttet hele klimaregnskapet. Dagens satsing på hurtigtog rundt Oslo tar bare hensyn til eksosrøret. Panikken blir en medhjelper for gale beslutninger. Beregninger viser at denne persontransporten kunne vært gjennomført med en tidel av utslippene fra tog ved bruk av ekspressbuss!
Elektrifisering av norsk sokkel
Når det gjelder elektrifisering av sokkelen er det totale utslippsregnskap soleklart til fordel for å fortsette dagens praksis. I tillegg til lavere totale utslipp, kan vi bruke den sparte elektrisiteten til å fjerne tysk kullkraft! Jeg har hittil ikke sett noen i bransjen nevne de store utslippene som følger av selve elektrifiseringen!
Men jeg kan love at ca 60 MRD kroner i investeringer i de fineste metaller og mineraler kommer til å gi skyhøye utslipp (jfr analyser om dette fra 1970-tallet). Det samme gjelder drift og vedlikehold av de samme anleggene. I tillegg er det for lite elektrisitet i kyst-Norge allerede. Elektrifisering av sokkelen kan gi store, negative konsekvenser for næringsliv og vanlig liv på kysten!
Norge har og en storsatsing på elektrifisering av ferger. Bruk av syntetisk biodiesel i stedet for el-kraft vil, med bakgrunn i bilsammenligningen og fullt klimaregnskap, gi vesentlig lavere utslipp enn el.
Vi kan foreløpig slå fast at de store norske klimatiltak virker mot klimaet. Men de virker i forhold til Parisavtalen. Den krever nemlig kun en niendedel av klimaregnskap fremlagt for å gi poeng!
Vi kan også konkludere med at elektrifisering ikke på noen måte bør være det eneste tiltak. Denne idéen må være kommet fra elbransjen selv? Hogne Hongset sier i boka «Klimaprofitøren» at elbransjen lenge har jobbet for økt forbruk av elkraft i Norge, for mer eksport og for mindre energisparing! Har teknokratene overtatt både energiforsyningen, og norsk klimapolitikk?