Gå til sidens hovedinnhold

Paradokset: Folket foran, lederne bak

Fra tid til annen dukker Finlands- og Russlandsbanene opp på nytt, som erstatning for - eller alternativ til - en Nord-Norgebane.  Selvsagt skal vi ta dette seriøst, det er det all grunn til.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Likevel er jeg betenkt, ikke minst på grunn av dette: Hvorfor skal ikke Norge bygge kommunikasjonsmessig infrastruktur først og fremst gjennom egne landområder.

Vi har ressurser, vi har råd og de som skal overta etter oss vil gråte blod over dagens politiske galskap fra våre største parti. (Hvis det da er noen igjen her som vil og kan, overta). Byggestart på Nord-Norgebanen vil bety et stort oppsving for bolyst i nord, derfor avslagene.

Det er all grunn til å tro at lønnsomheten for disse banene vil bli langt lavere enn det en stambane gjennom Nord-Norge vil bli. Og selv om beregnet lønnsomhet ikke nødvendigvis er det ytterste kriterium for nye baner (ref. alle innvendinger fra kritiske fagfolk mot dagens beregningsformer for samfunnsøkonomisk nytte), må dette absolutt komme til uttrykk når vi skal velge mellom forskjellige alternativer. I tillegg kan vi ikke betone kraftig nok behovet for å ha slik infrastruktur innen vårt eget land. Vi må ikke legge oss mer åpen for press fra utlandet enn hva som er absolutt nødvendig. (Norsk lov gjelder som kjent bare i Norge).

Det finnes også en teknisk årsak til at vi foreløpig bør være tilbakeholdne med å kombinere østeuropeisk og vesteuropeisk bane i et konglomerat i nordøst, medmindre vi etablerer finsk/russisk standard helt til Narvik. Russland og andre deler av øst-Europa har sporbredde 1520 mm, mens vesteuropeisk- og verdensstandard er 1435 mm. Finland og Baltikum har 1524 mm, som likevel er kompatibelt med 1520-bredden.

For å unngå omlasting, må vi ha rullende materiell som kan nyttes både på østlig og vestlig nett. Slikt har vi ikke ennå, og selv om f eks Spania/Portugal har utstyr som kan brukes på flere sporbredder, gjenstår masse år med internasjonal avtalefesting, enighet om tekniske løsninger, innføre disse i produksjon av rullende materiell og ombygging av det eksisterende. Man kan starte lenge før alt er kompatibelt, men får da et ekstra logistikkproblem mht å sørge for alltid å kjøre med kompatible enheter mellom nettene. Altså ingen quick-fix.

Uansett må vi nå regne med at to av våre største partier sentralt arbeider for avfolkning i nord. Andre forklaringer er ikke funnet. Særlig gjelder dette Troms og Finnmark. De vil ikke foreta seg noe som kan ødelegge den utviklingen. Det må bety at de også vil nekte tilgang til det finsk-/russiske banenettet, om de tror at dette kan bremse avfolkningen av Nord-Norge.

De som arbeider med dette forstår at utredninger om Nord-Norgebanen (NNB) som har vært gjort, ikke gir riktig bilde av verken nytteverdi eller omkostninger, Og - som for andre deler av landet - skulle selvsagt vår region også kunne nyte godt av samferdselstiltak med sikte på nærings- og befolkningsutvikling, uten at disse resulterer i øyeblikkelig økonomisk overskudd.

Det burde også fra myndighetenes side reflekteres over hva vi i nord forutsettes å reise med, når klimapåslagene kjører flybillettene prismessig til himmels. Dette bekrefter bare at motstanderne av nordnorsk jernbane trolig mener, at da skal allerede landsdelen stort sett være fraflyttet. Vi bommer hvis vi tror det ikke finnes logikk bak vrangviljen.

Så må vi absolutt huske en annen ting, nemlig den store verdiveksten på landområder, bedrifter og annet, som en ny jernbane vil medføre, et fenomen som er vel kjent verden over.

Slikt vil være svært negativt for interesser som ønsker å overta resten av Nord-Norge på billigsalg, fordi det vil gjøre nordnorske interesser sterkere. Utvilsomt en medvirkende årsak til motstanden mot NNB fra de som synes å representere kapitalen i sør, bl a NHO.

Og for reindrifta: Jernbanen med brubaner medfører svært begrenset skade, Motorveiene derimot, som er alternativet, vil bli ødeleggende. Dette fordi de må - hvis de ikke skal bli dødsfeller for dyr og mennesker - gjerdes inne og dele opp beiteområdene for evig og alltid.

Vi kommer ikke forbi at Nord-Norgebanen i særklasse er Norges viktigste samferdselstiltak, og må handteres deretter. Den viser seg nå også å få eksistensiell betydning for Nord-Norge, ved at de to største partiene trekker pluggen for å tømme landsdelen for yngre fastboende.

Angående NNBs "enorme kostnader" som Nord-Norgemotstanderne ynder å trekke fram:

Først til 1992-utredningens "Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten for Nord-Norgebanen ligger på samme nivå som jernbanestrekninger i Sør-Norge". (Ref: Med tog til 69°42 nord).

Så til denne: "To utredningseksperter, som også deltok som fagspesialister i kostnadskalkylen til Jernbanedirektoratets utredning om Nord-Norgebanen, reagerer på konklusjonen om at banen vil koste mellom 113 og 120 milliarder kroner. De mener at strekningen Fauske-Tromsø kan bygges til 80 milliarder kroner." (Bygg.no - Byggeindustrien 24.03.2020).

Og til sist til selskapet Norsk Bane AS, som arbeider for et bedre og mer lønnsomt jernbanesystem i Norge og til utlandet: "Granskingane våre indikerer at ein for eit moderne banenett i Nord-Noreg (i første omgang avgrensa til linjer vest for Skibotn) vil kunne rekne med eit overskot frå drift av person- og godstog på fleire milliardar kroner per år. Det tyder at nettokostnaden i ein periode på nokre tiår vil bli langt lågare enn byggjekostnaden. Til samanlikning gjeld det motsette for investeringar i strekningar primært for lokal- og regionaltrafikk, til dømes på det sentrale Austlandet. Der vil subsidiebehovet kome på toppen av investeringane i nye spor. Det bør vere eit viktig moment ved prioriteringane."

De som så undrer seg over hvorfor Høyre og Arbeiderpartiet arbeider så hardt mot Nord-Norgebanen, har virkelig grunn til å undres. Det eneste logiske svaret finnes i et par avsnitt ovenfor. (Å hevde at man ønsker bane, uten å angi at årstallet kanskje er 2099, er urimelig).

La oss for all del samarbeide for det mest selvinnlysende: En gjennomgående stambane for hele landet. I kampen om å holde klimakatastrofen foran oss i tid, kan vi ikke klare oss uten! Nord-Norgebanen er hovedmålet for de to organisasjonene Tromskomiteen for jernbane og Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen (i Nordland). Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) arbeider også for NNB, det samme gjør etterhvert et forbausende stort antall av politikere av mange avskygninger, og - svært positivt - også noen fra Høyre og AP. Og like gledelig; flere og flere næringsdrivende. Avisa Nordlys sin meningsmåling i fjor viste 86% støtte blant befolkninga i nord, og kanskje enda mer hyggelig; 60% støtte i resten av landet.

Når dette kunne skje, til tross for en liten klynge høyrøstede Nord-Norgemotstandere med god tilgang til media, og til tross for at det for ti år siden var ytterst få som engang våget å nevne Nord-Norgebanen, ja - da vet vi at det skal gå veien! For Nord-Norge, og for landet ellers!

Kommentarer til denne saken