Innføringen av fedrekvote i foreldrepengeordningen i 1993 med fire uker, var et første skritt mot å gi fedre egne omsorgsrettigheter. Pappaene skulle slippe å måtte forhandle med både mor og arbeidsgiver, om å komme tidlig inn og bygge relasjoner med barnet sitt. Steg for steg har ordningen blitt utvidet til dagens kvote. Det er ingen overdrivelse å si at pappapermen satte i gang en viktig normaliseringsprosess i vårt samfunn, når det gjelder synet på menn som omsorgspersoner.

Dagens ordning med tredeling av foreldrepermisjon ble innført av et bredt flertall i Stortinget i 2018. For å sikre at både mor og far får tidlig tilknytning til barnet. Ordningen bidrar også til likestilling i arbeidslivet, og sikrer at foreldrene kan bestemme selv hvordan de fordeler en tredjedel av permisjonen.

I 2017 ble det gjennomført en offentlig utredning om offentlig støtte til barnefamiliene. Utvalget konkluderte med at det er et selvstendig poeng at permisjonen deles mest mulig likt mellom foreldrene, blant annet fordi arbeidsgivere dermed vil vurdere arbeidssøkere likt. Forventningen om både mødre og fedre vil ha om lag like langt fravær fra jobb betyr noe.

Den samme utredning viser til at anbefalt periode med fullamming ble økt fra fire til seks måneder. Andelen barn som ble registrert som fullammet ved 6 måneders alder var 3 prosent i 2013, samtidig som 35 prosent fortsatt ammet ved 12 måneders alder.

Med bakgrunn i den kunnskapsbaserte gjennomgangen av familiers situasjon, anbefalte utvalget tre overordnede og prioriterte mål for den videre utviklingen av støtten til barnefamilier:

1. gode oppvekstvilkår

2. like muligheter for barn

3. likestilte foreldreskap gjennom yrkesdeltakelse og omsorg

Det har i alle omganger med initiativer knytta til foreldrepermisjon vært debatt, og politisk uenighet. Likevel har – fedres rettigheter og barns behov for tilknytning til sin far vunnet frem. Ingen har betvilt at pappakvoten har vært avgjørende for pappaenes faktiske permisjonsuttak.

Det er et viktig familiepolitisk mål at fedre skal ta ut permisjon, slik fedre også i den siste NAV-undersøkelsen selv bekrefter at de vil. Det er altså bra for barn og far, det gir drahjelp for likestillingen og deling av omsorgsarbeidet hjemme, og for at mor kan gå tilbake i jobb. Og – det helt uavhengig av om mor og eller far tar ulønnet foreldrepermisjon i etterkant av den betalte.

Vi har gjennom politiske prioriteringer sørga for en god foreldrepermisjon i Norge. Antagelig verdens beste. Den er det grunn til å være stolt av. Du kan velge mellom en kortere permisjon med 100 prosent lønn, eller en noe lengre med 80 prosent lønn. I tillegg har mor rett til minimum en times daglig ammefri.

Det er en kjensgjerning at noen har særskilte utfordringer som gjør at de ønsker seg endringer i dagens opplegg for permisjon. I debatten om det, er det viktig at utfordringene ikke brukes til å redusere pappakvoten.