Neste år er det lokalvalg. Økte levekostnader er noe av det som påvirker velgerne mest. Det varslede økonomiske takraset som skal ramme oss, og som politikere helst vil kalle å "stramme inn livreima", gjør at vi kan få en tøff valgkamp. Og i Tromsø har bompengene på det tidspunktet gjort sine innhogg i folks lommebøker.

Bare så det er sagt, bompenger er dessverre helt nødvendig. Det er en kjensgjerning. Systemet er sånn at det må en deling til på kostnadene, om vi skal få nye veier. Finansierer vi ikke vår andel, får vi heller ikke noe fra staten. Slik er det overalt, og andre byer har forlengst fått nye veier, bruer og tunneler som bilistene betaler for.

I Nord-Norge er Bodø et godt eksempel. Folk er fornøyd med den nye innfartsveien, og det faktum at køene er forsvunnet. Derfor betaler de for den, og motstanden mot bompengene har på ingen måte vært så voldsom som i her i byen.

I Tromsø er det brukt altfor mye energi på bortkastede protester. Krangel og spetakkel blant politikerne er en av årsakene til at de ikke innføres før nå.

Det sittende regimet med Ap i spissen har fått fedrenes synder i fanget, og kan få en stri tørn med å forklare utgiftsøkningen for folk. Isolert sett ville det kanskje ikke vært så vanskelig, men nå kommer altså bompengene på toppen av en varslet økonomisk nedgangstid, som vi ikke har sett maken til på mange år.

Prisoversikten fra Tenk Tromsø viser at det kan bli veldig dyrt om man er nødt til å kjøre til og fra i byen i rushtiden. Og det er det jo mange som er. For de fleste er dette tidspunktet begynnelsen og slutten på arbeidsdagen. Det er ikke bare å legge den om etter eget forgodtbefinnende.

I verste fall kan man ende opp med et par tusen kroner i ekstrautgifter per måned, dersom man kjører i rushtiden pluss litt utenom, og ikke har ordnet med rabatten som en autopass-avtale med brikke gir. Da kan avslaget bli tjue prosent. For store biler er prisen enda høyere.

Man trenger ingen glasskule for å forutse at det vil bli svært mange el-sykler på veiene i Tromsø etterhvert. Forhåpentligvis er det også flere som vil velge bussen. Tromsø har et godt utbygd bussrute nett i bykjernen og forstedene, og ikke er det dyrt med busskort heller.

Det er verre for de som bor ute i distriktet. Her er det både bompenger, lange avstander og labert med bussavganger. Det trengs noen kreative løsninger på transportproblemet. Det må gå an å bo noen mil utenfor øya, uten at det skal koste skjorta. Noen har også bosatt seg nettopp her, på grunn av høye boligpriser i sentrum. Ironisk nok vil bompenge-ringen føre til at prisene i sentrum nå bli enda høyere.

Ingenting tyder på at drivstoffprisene skal synke, snarere tvert imot, og rentehevingen fra sentralbanken vil nok gå sin gang. De fleste av oss har allerede merket at maten er blitt dyrere, det samme gjelder en rekke andre varer. Lokalt vil næringslivet, spesielt transportbransjen, kompensere for bompenge utgiftene, og prisene på deres varer og tjenester øker enda mer. Karusellen er i gang.

Det blir interessant å se hvordan alt dette påvirker velgerne. Store innhogg i folks husholdningsbudsjetter kan sende både regjeringer og ledende kommunestyre-partier ut av posisjon.

I Tromsø har bompengene skapt mye engasjement. Partiet Nei til bompenger (NTP) har folk i kommunestyret og Frp har brukt nær sagt enhver anledning til å fortelle at de er imot bomstasjoner.

Hvordan vil valgkampen i Tromsø bli neste høst? Kan det tenkes at det dukker opp alternativer til nei-partiene, grupperinger som ikke har sitt utspring i utbrytere fra Frp eller (NTP)?

Det kommer selvfølgelig an på hvordan den økonomiske situasjonen utvikler seg. Nå er alt usikkert, og krigen i Ukraina ser ut til å bli langvarig.

Bompengene i Tromsø kommer alt for seint. Og dessverre også på et skikkelig ubeleilig tidspunkt.