Vi er ferdige med enda en runde med kraftige restriksjoner i form av strenge koronatiltak. Også i denne runden har har kulturliv, reiseliv, restaurant- og utelivsbransjen og breddeidretten blitt hardt rammet av nedstengingen.

Fremover bør myndighetene etterstrebe større forutsigbarhet og en mer langsiktig strategi.

For det spørs om mange av våre næringer tåler flere skippertaksløsninger på kort varsel.

Det er selvsagt slik at nye varianter av viruset kan overta for omikron. Vi vet ikke hvilken smitteeffekt de kan ha og hvor virksom vaksina vil være mot dem.

Må vi mobilisere igjen som befolkning, så er det utvilsomt at vi kan og vil.

Men det er likevel slik at vi har vært midt opp i denne pandemien i snart to år nå. Noen deler av vårt samfunnsliv og næringsliv har blitt uforholdsmessig hardt rammet, gjentatte ganger.

Myndighetene bør etterstrebe å implementere større forutsigbarhet særlig for disse.

Et eksempel er kulturlivet som nå skal stable seg på beina igjen. Under gjeldende tiltaksregime kan man kan ha opp til 200 mennesker på arrangement. Det skal utredes om store saler, med god ventilasjon og god plass kan åpne for enda flere publikummere.

Det er bra, men det er en av tingene som kunne ha vært utredet for lenge siden.

Kulturlivet er i stor grad avhengig av små bedrifter, og selvstendig næringsdrivende til å få det til å gå rundt. Enkeltpersonforetak er vanlig organisasjonsform for veldig mange utøvere, teknikere, bookingagenter, tilretteleggere.

De tjener som regel ikke mye, er dårligere kompensert enn vanlige lønnsmottakere, og er særlig sårbare.

Forsvinner de til andre yrker, vil det være enda vanskeligere å opprettholde en levende kulturbransje på sikt. Det er alvorlig.

Særlig for en by som Tromsø der kulturlivet har betydelige ringvirkninger på andre næringer. Næringer som sysselsetter, blant annet, mange studenter som sjeldent er omfattet av gode kompensasjonsordninger, selv om de bor i en dyr by.

Vi er sårbare i nord for kompetansetap innenfor relativt høyt spesialiserte yrker, som dem vi finner en god del av i kulturbransjen.

Det er et kompetansetap som det vil ta lang tid å hente inn igjen.