Gå til sidens hovedinnhold

På tide å føle skam?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Helt siden mars i fjor har myndighetene, med helse- og omsorgsminister Bent Høie i spissen, formidlet budskapet om at en ikke skal føle skam fordi om en blir smittet av covid-19. Begrunnelsen for dette har vært tuftet på ideen om at om at om en føler skam ved å dette, vil færre komme til å teste seg.

Alle kan kjenne seg igjen i skamfølelsen. En følelse som gjør at en bare vil gjøre seg så usynlig som mulig. Men er det slik våre myndigheter mener; At denne følelsen er så farlig? Kanskje er det heller tvert imot; At en om å føle skam vil hindre flere utbrudd av sykdommen og at vi derfor snart kan begynne å leve tilnærmet normalt igjen? Skam er nemlig en viktig del av følelsesregistret vårt. Ubehaget en føler ved å gjøre handlinger som er skambelagte er nemlig viktig for at samfunnets normer og regler følges. Foruten ubehaget denne følelsen gir oss vil nemlig disse normene og reglene forsvinne og samfunnet gå i oppløsning.

De aller fleste av oss lærer allerede som barn at det å skamme seg føles ubehagelig og dette blir derfor en følelse vi helst vil unngå. Følelsen er ofte så ubehagelig at bare vissheten eller forventningen av skamfølelsen er nok til at vi unngår å komme i slike situasjoner. Vi vil nemlig i det lengste unngå å få negative reaksjoner fra de sosiale relasjonene og situasjonene som betyr noe for oss. Det er slik vi lærer hva som er akseptert eller ikke.

Myndighetenes «ikke føle skam-strategi» er unnskyld uttrykket, horribel! Å føle skam virker nemlig preventivt og er med på å forhindre smitte. Hvis alle skulle syntes det var greit å bryte de mange anbefalingene, påbudene og forbudene vi er blitt pålagt etter mars 2020 ville smittesituasjonen i Norge vært langt mer ute av kontroll enn det den allerede er i dag.

Myndighetene har siden mars i fjor bedt oss være med på dugnaden for å slå ned smitten. En dugnad de aller fleste av oss også har deltatt i. Vi har forsaket vårt sosiale liv, satt planer på vent, latt være å gi en klem, holdt avstand, vasket og spritet og i det hele tatt fulgt de rådene vi har fått. Tross dette har flere av oss blitt smittet, blitt syke og endog dødt. For en kan faktisk bli smittet selv om en følger alle reglene; vaske hender, holde avstand, unngå folkemengder, være mest mulig hjemme osv.. Det er ikke de av oss som bør føle skam. De som bør føle skam er de som gjør unødige reiser, oppsøker fester, deler ut klemmer i «øst og vest», ikke holder avstand til andre osv.. Altså de som bryter rådene, anbefalingene og påbudene fra våre myndigheter. De som setter andre i fare og sprer smitte på grunn av egne egoistiske og ubetenksomme valg. Uansett om de er barn, unge, voksne eller gamle.

Hvis ingen av oss skal føle skam fordi vi «driter» i hvilke konsekvenser handlingene våre får for de rundt oss og samfunnet er vi, etter min mening, på ville veier. Da deltar en ikke lenger på en dugnad, men en «ego-tripp». Skal vi noen gang komme tilbake til en slags normaltilstand i dette landet, og for så vidt verden, må det å bryte med normene og reglene igjen bli forbundet med skam. Å føle skam er nemlig ikke farlig. Det er oppdragende preventivt!

Kommentarer til denne saken