I en kommentarartikkel stiller avisa Nordlys spørsmål ved om vi trenger et abortutvalg. Det gjør vi. Abortloven ble vedtatt i 1975 og har knapt blitt endret siden 1978. Jeg mener abortloven bør gjenspeile dagens tjenestetilbud og dagens syn på god regulerings- og lovteknikk. Det gjør den ikke i stor nok grad.

For å ta et eksempel: Da abortloven ble vedtatt ble alle aborter utført som kirurgiske inngrep. I dag utføres de fleste aborter før 12. uke som medikamentelle aborter. Loven bruker fortsatt begrepet «inngrep» om aborter, selv om en medikamentell abort vanskelig kan sies å være et «inngrep» i lovens betydning. Loven fastslår også at abort bare kan utføres på sykehus eller annen godkjent institusjon, og av en lege. De fleste aborter før uke 12 skjer nå medikamentelt, som i praksis betyr at de i stor grad gjennomføres hjemme hos kvinnen.

Dagens abortlov inneholder flere bestemmelser som ikke nødvendigvis bør videreføres. Et eksempel er bestemmelsen om at en "overlege eller dennes stedfortreder" kan avslå å utføre abort før 12. svangerskapsuke dersom "tungtveiende medisinske grunner taler mot det." Den gravide skal i tilfelle henvises til et annet sykehus av statsforvalteren. Personlig tviler jeg på om det vil være tilfeller der en abort før 12. uke ikke kan utføres av medisinske grunner. Og dersom et slikt tilfelle oppstår, bør kvinnen i så fall henvises til fornyet vurdering ved et annet sykehus - uten å måtte gå via statsforvalteren.

Abortloven inneholder i tillegg en god del utdaterte begreper. Utdatert begrepsbruk gir dårligere veiledning om hvordan loven skal forstås - og bryter med ønsket om et klart og tilgjengelig regelverk. Det kan også føre til at ordlyden i abortloven blir mindre sentral i tolkningen av lovens bestemmelser, til fordel for andre rettskilder.

Så vet vi at det er ulike syn, både i og utenfor regjeringen, på når abort skal tillates og hvem som skal ta den endelige avgjørelsen. Så viktige spørsmål krever et godt kunnskapsgrunnlag. Det vil vi få fra utvalget som vi nå oppnevner. Utvalget skal både vurdere et alternativ til dagens abortnemnder som ivaretar dagens grense for selvbestemmelse ved utgangen av tolvte svangerskapsuke - og et alternativ der grensen for selvbestemmelse utvides. Vi ønsker også at utvalget skal vurdere dagens organisering av tilbudet og sammenlikne praksis for nemnder og oppfølging med andre nordiske land.

Jeg er helt sikker på at dette historiske arbeidet vil gi oss mye verdifull kunnskap, som vil komme flere kvinner til gode - både i dag og i fremtiden.