Bakteppet kunne ikke vært mer alvorlig, med en fiendestat som Russland i en brutal krig mot Ukraina der Putin-russerne ikke viker tilbake for de verste forbrytelser mot alt som heter menneskeverd. I dag vet vi dessverre så uendelig mye bedre om hva vi i nord kan risikere og oppleve uten et forsvar med evne til ikke bare å avskrekke, men nedkjempe et regime som det russiske.

Interessen for militærøvelsen «Joint Viking» som går hovedsakelig i Troms fra 6. til 13. mars er enorm i inn- og utland. Særlig fra svensk og finsk side, men også fra NATOs sentralledelse i Brussel. Det spørsmål alle stiller seg er om hvordan skal Nord-Norge og de nordlige delene av Finland og Sverige effektivt forsvares. Vi ser jo daglig i Ukraina hva vi snakker om. «Joint Viking» er et møte ikke med teori, men virkelighetens enorme utfordringer og om hvordan vi best mulig skal møte disse.

Det er en «liten» øvelse med 20 000 mann, 40 skip og 50 fly fra ni allierte land. Spesielt vil vi merke øvelsen på E-6 på strekningen Bjerkvik–Setermoen–Bardufoss–Nordkjosbotn. Men som vanlig ved slike øvelser er fokus spesielt på alliert unnsetning og logistikk, dvs. hvordan skal alt et moderne forsvar trenger forflyttes – og helst være forberedt med forhåndslagre. Dette vil bli enda sterkere fokusert i den store øvelsen «Cold Reponse» som planlegges her nord i 2024.

Vi snakker om oppgaver som vårt transportsystem overhodet ikke er beregnet for. Mer enn noen gang vil savnet av en jernbane fra Narvik til Tromsø melde seg i disse vinterdager der allierte tropper, panserstyrker og alt av materiell skal ut på et vegsystem som er overbelastet, nedkjørt og dårlig vedlikeholdt. For ikke å snakke om trafikksikkerheten.

Ukraina-krigen har vist det kolossale behovet for utstyr, forsyninger og ammunisjon som fortløpende må fraktes inn til forsvarerne. Alle ser i dag hvor avgjørende den ukrainske jernbanen er og den enestående innsatsen ukrainerne viser med å holde i gang en jernbane-trafikk som er langt mer pålitelig enn norsk jernbanes punktlighet!

NATO-planen for forsvaret av Norge, Sverige og Finland må pr. i dag bygge på kun fire aktuelle havner for å få inn alliert hjelp. Det er utrolig nok Esbjerg på vestkysten av Danmark, Gøteborg, Trondheim og så Narvik. Narvik er tiltenkt den sentrale rollen å betjene hele det enorme området som Nordkalotten er.

Det er umulig, bl.a. fordi det nordligste forhåndslager av tungt utstyr og ammunisjon ligger utenfor Trondheim. Det forutsetter skipstransport nordover, og gang på gang under de store øvelsene har det vist seg at nettopp en slik logistikk er den store svakheten i all forsvars-planlegging. Ikke minst sett i sammenheng med at i en langvarig konflikt i arktiske områder, må unnsetningen komme over Atlanteren fra USAs østkyst med store ro-ro skip som kan gå direkte inn til sentralhavner knyttet med jernbane inn til de regioner der unnsetningen er nødvendig.

Jeg er overbevist om at forsvarslederne og generalene i de tre nordiske land neppe har store problemer med å se hvor viktig jernbaneutbygging er i nord og kanskje den aller viktigste forutsetning for at forsvaret skal løse sine oppgaver og samtidig være av stor verdi for det sivile samfunn.

Like overbevist er jeg om at jernbanen i nord må bygges ut med Nordkjosbotn og Skibotn som de viktigste knutepunkter. Skibotn er i særklasse, fordi en baneforlengelse til Kolari i Nord-Finland og derfra ned til Tornio er så innlysende fornuftig. Kombinert med en stor sentralhavn på Røykeneset nord for Skibotn. Jeg kan bare henvise til mine tidligere artikler om en slik jernbaneløsning, særlig for et Finland som kanskje må gå alene inn i NATO, mens svenskene holdes i der uvisse.

Jernbaneeksperter som i konsulentfirmaet Sweco har for lengst sett hva dette betyr og lagt frem en troverdig plan om hvordan utbyggingen kan foregå. Allerede i 2009 beregnet Sweco at en jernbane fra Skibotn til Kolari i Finland ville bli samlet på 311 km, av dette kun 45 km på norsk side, der banen for 50 prosent av strekningen går i tunnel. Kostnader var 3,5 milliarder kroner på norsk side og 15,5 milliarder for Finland. Sweco regnet med 10 års byggetid. Dette er nesten som bagateller å regne sammenliknet med f.eks. Nord-Norgebanen fra Fauske.

Nå i dag er det endrede forutsetninger. Vi må se dette i fellesskap med Tromsbanen Tromsø-Narvik og så en bane til Alta. Det er også verd å merke seg at en slik bane kan bygges med minimale problemer for spesielt reindriftsnæringen. I Finland er det således planlagt spesielle miljøtunneler og bruer som skal sikre at rein krysse jernbanen. Det både kan og bør vi gjøre i Norge også.

En viktig del av øvelsen «Joint Viking» skal være sivil beredskap, hvordan sikre de sivile samfunn under en krig, forsyninger og evakuering. Jeg vil sterkt oppfordre jernbanetilhenger ordfører Gunnar Wilhelmsen i Tromsø og hans ordførerkollega Geir Varvik i Storfjord om å invitere NATO-generalene til et møte for å fremme jernbanens helt sentrale rolle, både for sivil beredskap og for forsvaret av Nord-områdene. For alt jeg vet kan det tenkes at Varviks svenske og finske kolleger i Tornedalsrådet tar turen over grensen i den gode saks navn. Men kjør forsiktig på nordnorske vinterveier. Jernbanen er herved etterlyst!