Oslo trenger ikke nye Deichmanske bibliotek. Prosjektene er smakløse. Milliardene fra felleskassa som pumpes inn i byutviklingen av en enkelt by, er uetisk. Norge kan bruke pengene mye bedre for folk i hele landet.

Eplekjekke påstander. Om jeg hadde liret dem av meg, ville jeg nok raskt blitt satt på plass fra hovedstaden, som en med alvorlige Oslokomplekser. Om de i det hele tatt hadde giddet å vie meg oppmerksomhet.

Osloborgeren Gaute Brochmann, arkitekt og redaktør, har beæret oss med to villfarende utfall mot utviklingen av Bodø de neste 100 årene – generasjonsprosjektet Ny by – Ny flyplass.

Han sier at Bodø ikke trenger det. Det er visst både smakløst og uetisk.

Han legger til at det kanskje er eplekjekt med så bastant påstander, siden han ikke har tatt seg bryet med å lese seg opp på prosjektet, på tross av tusenvis av sider med offentlige dokumenter.

Utredninger skrevet av noen av landets fremste arkitekter, ingeniører, jurister, arealplanleggere, økonomer, urbanister og mange flere. Jeg kan bekrefte det, Brochmann. Du er litt eplekjekk.

La oss gå tilbake til Oslo.

Bjørvikaprosjektet var en visjon om at byen skulle ta tilbake sjøen. Dette krevde at veien ble lagt om i en senketunnel. Dette skulle frigjøre arealer til boliger, næring (høres det kjent ut?) og alle nevnte milliardkulturbygg, finansiert av det nasjonale fellesskapet.

Tunnelprosjektet som frigjorde arealer til byutvikling, er regnet som en av de minst samfunnsøkonomiske lønnsomme veiinvesteringene. Noensinne! Likevel gjorde vi det.

Oslo kunne naturligvis klart seg uten alle disse enorme milliardinvesteringene, men det betyr likevel ikke at de ikke var riktig å gjøre. Det er vel få i dag som hardnakket påstår at Oslo ikke trenger denne utviklingen. Byen har jo blitt noe vi alle kan være stolt av.

La oss se nærmere på de verste av Brochmanns utfall mot utviklingen av Bodø, de neste 100 årene.

1: Bodø trenger ikke ny flyplass.

Feil. I 2013 leverte Forsvarsbygg en utredning med 6 alternativer for forlengelse av rullebanens levetid. Stortinget valgte en løsning som ga rullebanen ca. 15 år levetid, i påvente av utredningen av en langsiktig løsning. Da som nå, var det beste langsiktige alternativet å bygge ny rullebane. Spørsmålet var hvor.

Alternativene for ny rullebane er å bygge 90 meter parallelt av dagens, eller å flytte den i sjøkanten. Begge vil løse problemet med sikkerhetsavstander. Flyplassen drives i dag på dispensasjon. Dagens flyplassterminal er trangbodd. Det er lite arealer for kommersiell utvikling og utvidelse av terminalen.

Dette viser Avinors egen lufthavnplan fra 2014 (også offentlig). Det første alternativet holder for luftfarten, selv om det ikke er optimalt. Det løser ingen utfordringer for byen. Derfor har Stortinget valgt det andre alternativet, som den beste helhetlige løsningen. Vedtaket er basert på en faglig anbefaling (også offentlig) fra Avinor.

Så stemmer det at Avinor i senere tid har gjort en vurdering av en absolutt minimumsløsning med en ny levetidsforlengelse av dagens rullebane. Ingen anbefaler denne. Den er ikke langsiktig.

2. Det er uetisk å bruke penger på

Feil. Finansieringen består av investeringer Avinor uansett må gjøre i flyplassen, 2 -2.2 mrd. Inntekter fra salg av frigjorte arealer, verdier som aldri vil realiseres om flyplassen ikke flyttes, 1-1.4 mrd. Alt dette er penger som ikke kan brukes på andre formål. Dermed kan de heller ikke være uetisk å bruke på nettopp dette formålet.

Dermed gjenstår et statlig bidrag på 3.1. mrd. Ja, disse kan brukes på flere kulturbygg og ulønnsomme veiinvesteringer for byutviklingen i Oslo, men de kan også bidra til utviklingen av Bodø de neste 100 årene, etter den største utflyttingen av statlige arbeidsplasser noensinne, hvor det eneste staten etterlater et område på sørsiden flyplassen, som ikke kan brukes til byutvikling på grunn av flystøy.

De kan brukes for å unngå at ca. 15.000 mennesker fortsatt må leve i uakseptabel flystøy.

De kan brukes for å unngå nedbygging av det største sammenhengende matjordarealet i Nord-Norge, og en byutvikling med mindre klimagassutslipp. Den etiske vurderingen, kan den enkelte gjøre selv.

3. Bodø trenger ikke arealene

Det sa datidens Brochmenn på 60- og 70-tallet også, da visjonære ledere ville fylle ut Rønvikleira og bygge ca. 500 mål nytt byutviklingsland. Kommunen tok opp lån i sveitsiske franc for sin andel, og det var knapt en kontrakt for salg av arealene på plass. Galskap! Ingen påstår det i dag, vel 40 år med byutvikling etter.

4. Mennesker som ikke finnes

Menneskene som har utgjort veksten frem til i dag, fantes heller ikke, skal vi følge den logikken. Likevel er de her nå. De flyttet hit. Verden er full av mennesker. Arbeidsinnvandring har vært driveren for befolkningsveksten de siste årene.

SSB har bommet på byens vekst i flere tiår. Den har alltid vært høyere.

Kanskje fordi samfunnsutvikling kan styres av annet enn prognoser. Hvor vi er om 100 år avhenger av hva vil og hva vi gjør, men også av hvordan verden utvikler seg. Forsetter for eksempel klimaendringen å jage folk fra hus og hjem, kan vi ende opp med at det finnes mer folk her enn vi kan huse.

Ny by – Ny Flyplass har aldri handlet om flyplassen. Den er bare en grunnlagsinvestering. Byutviklingen har aldri handlet bare om arealer, men om hvordan vi bruker dem. De er en lekegrind for forskning og utvikling på løsninger for fremtidens nullutslipps-byer. Lenge før arealene er tilgjengelig, har denne forretningsideen bidratt til å etablere forskningsprosjekter med hundretalls av millioner i finansiering, med noen av de beste fagfolkene i verden med på lag.

Det er her den nasjonale og globale verdien av investeringen ligger. Den har ingen våget å sette tall på, for den bare vokser og vokser, år for år. Ingen tør påstå at byen, landet og verden ikke trenger det. Det ville være i overkant eplekjekt.