Ordfører Aina Borch i Porsanger kommune sin kommentar til Fosen-dommen var at "men, vi må ha mer strøm, dersom vi skal ha noe å leve av i fremtiden". Hun tenkte først og fremst på oss her nord. Dette kan bare forstås slik at hun mener at dommen må være feil.

Igjen settes vår innflytelse i eget fylke under sterkt press. Sametinget ble opprettet etter Alta-saken. Det var et plaster på såret etter at samene tapte kampen mot storsamfunnet. Det offisielle Norge lovte at Sametinget etter hvert skulle få beslutningsmyndighet i saker som nettopp berørte samisk samfunn og samfunnsliv.

Kong Olav uttrykte det slik første gang det nye sametinget ble åpnet: «De norske myndigheter har dermed et overordnet ansvar for at den samiske befolkning fortsatt skal kunne eksistere som et eget folk. Premissene for dette arbeidet må det samiske folk selv være med å utforme.» Da konsesjonen på Fosen ble gitt gikk myndigheten stikk motsatt vei. Det er dommen i høyesterett.

Kongens åpningstale var grunnlaget for gjentagende lovnader om beslutningsmyndighet til sametinget. Det ble gjentatte ganger uttrykt av stortingspresidenter, statsministre og av kongen selv ved senere åpninger av sametinget. Dette løftet har etter hvert stilnet helt. Sametinget har fortsatt ikke beslutningsmyndighet, kun rett til konsultasjoner med regjeringen.

På Melkøya er der et kraftverk som produserer nesten tre ganger mer kraft enn det Alta verket gjør. Gasskraftverket på Melkøya skal stenges. Ny kraft for drift av Melkøya skal nå hentes fra vindturbiner på land i Finnmark. Det vil tappe Finnmark kraftig for strøm.

På sammen måte, som i Alta-saken er det det beiteland som nok en gang som skal ofres. I tillegg til dette eksponeres sjøarealer i fjorder og sund der fisken gyter og der fiskernes har sine fangstfelt.

I dag sendes nesten halvparten av den totale norske torskekvote ubearbeid ut av landet for videreforedling. Det tilsvarer nesten 20 000 arbeidsplasser som naturlig hører hjemme i Nord-Norge.

Ordføreren i Porsanger er folkevalgt fra Arbeiderpartiet. Diskusjonen, som hun nå leder an i, er i liten grad blitt ført i Finnmark AP sine lokallag. Ordførerens analyser er svært svakt fundamentert både politisk og faktisk.