Hasvik kommune ligger i Vest-Finnmark på den vestlige halvdelen av Sørøya, Norges fjerde største øy. Når det gjelder Sørøya og andre verdenskrig, er hendelsene det siste halvåret av krigen nokså godt kjent. Nedbrenning og tvangsevakuering hadde Sørøya felles med det meste av Finnmark og Nord-Troms. På Sørøya var det mer spesielt at ganske mange nektet å la seg tvangsevakuere, det var kamp mellom norske og tyske styrker på Sørøya, og det var en spektakulær frivillig evakuering da fire britiske destroyere kom inn i fjordene på yttersida og tok med seg 502 flyktninger først til Murmansk og så til Skottland.

Eva Danielsen Husby har vært ordfører i Hasvik kommune helt siden 2007. Ved siden av å være ordfører har hun gitt ut flere bøker, den siste rett før årsskiftet med tittel «MINNESMERKET - om krigen som var og mange spørsmål uten svar». Her får vi vite mye mer om hva som skjedde under krigen. I krigen med Alta bataljon på Narvik-fronten våren 1940 var det med 39 menn fra kommunen. En av dem, Ottar Isaksen fra Sørvær, døde i kamp. Stikkord for livet i Hasvik kommune resten av krigen kan være livsfarlig fiske, tysk kanonbatteri, norske etterretningsagenter i tjeneste for Sovjetunionen og to flystyrter. Fisket ved Sørøya er vanligvis godt, men under krigen la tyskerne ut minebelter. På to fiskebåter, som gikk på mine i løpet av krigen, døde det tre brødre på hver av dem, en ufattelig familietragedie!

På fjellet Håen like ved Hasvik tettsted bygde tyskerne opp et stort kanonbatteri for å kontrollere både kysttrafikken langs Sørøysundet og innseilingen til Alta. Tysk ekspertise, norsk arbeidskraft og sovjetiske slavearbeidere bygde kanonstillinger som aldri kom i kamp og som idag er en krigsruin. For å spionere på tyskerne skipstrafikk sendte Sovjetunionen tre norske etterretningsagenter til Sørøya. De fikk ikke gjort noe fordi radioutstyret deres ikke fungerte. Men de greide å overleve på Sørøya i ett og et halvt år uten at tyskerne fanget dem, selv om svært mange fastboende visste om dem og hjalp dem med mat. Til slutt kom de seg ut av Norge og til Sverige.

To fly styrtet i Hasvik kommune i løpet av krigen. Først styrtet et tysk fly i fjellet Soppen nord for tettstedet Sørvær i 1942. I Sørvær var det ingen tyskere stasjonert. Innbyggerne styrtet til flyvraket og fant at alle fem ombord var døde. Mange tok med seg gjenstander fra flyvraket. Da tyskerne etter en tid kom, ble dette slått hardt ned på. For fem av de fra Sørvær ønsket aktor dødsdom, men de ble dømt til mellom 6 og 10 års tukthus i Tyskland. 15 andre fikk mildere dommer. Det må kunne sies å være urimelig harde dommer.

Den siste flystyrten er utgangspunktet for fjorårets bok fra Hasvik-ordfører Eva D. Husby. 17. juni 1944 styrtet et amerikansk Catalina-fly med sovjetisk mannskap i fjellet Andotten sør for Sørvær. Alle seks ombord døde. Hvorfor flyet befant seg akkurat der da er en interessant historie i seg selv. Men i 1944 gjorde ikke denne flystyrten så stort inntrykk på de norske i Hasvik. Tyskerne tok seg av flyvraket, og det var så mye annet som skjedde som opptok folk mer.

Derfor ble ordfører Husby overrasket en dag i mai 2017. Via det norske Kulturdepartementet kom det en forespørsel fra Russlands ambassade i Norge. Russland ønsket å sette opp et minnesmerke over de sovjetiske flygerne. I flere år skulle dette føre til mange bekymringer og mye arbeid for Hasvik-ordføreren. Det ble diskusjoner om størrelsen på monumentet og om plasseringen av det, og i kommunen var de usikre på hvordan de skulle forholde seg til norske og russiske myndigheter. De fra Hasvik følte seg ofte små og alene med sine 1022 innbyggere i forhold til mektige Russland med sine 142 millioner.

De som kommer dårligst ut av denne historien er den norske staten som hadde problemer med å gi veiledning til hva en liten kommune burde gjøre i en slik sak. Saker som både denne og den nylige skandalen med Bergen Engines viser at når flere norske departementer er involvert i en sak, så blir det i Norge iblant en slags handlingslammelse. Saken om minnesmerket på Sørøya endte likevel godt. I år skal minnesmerket settes opp på Sørøya i en størrelse og på et sted som kommunen kan godta. Boka til ordfører Husby er en interessant og velskrevet innføring i hvordan krig og storpolitikk har berørt en liten nordnorsk kystkommune.

Jeg kan også anbefale Sørøya på det varmeste som reisemål. Der er det flott natur og fint å gå både på langs og tvers og gode fiskemuligheter for de som ønsker det.