Torsdag 3. desember, markerer vi i Norges Handikapforbund Nord-Norge FNs internasjonale dag for funksjonshemmede.

I år ønsker vi å markere dagen ved å ta et oppgjør med holdningene som skaper hindringer for oss. Det snakkes ofte om «de funksjonshemmede», «de som har spesielle behov» eller «brukerne». Det er mye om, og lite med. Er det derfor vi er så lite synlige i samfunnet vårt? Fordi vi ikke helt regnes med- vi regnes om. Vi regnes om til kroner og ører, til utgifter og kostnadsposter- i stedet for å ses som de menneskelige ressursene vi er?

Vi vil ha slutt på at funksjonshemmede barn stenges ute fra nærskolen, fordi «de har spesielle behov» og heller kan samles i egne klasser eller på egne skoler for «sånne som seg». Vi ser at så snart det er snakk om barn med funksjonsnedsettelser forsvinner barnets behov, da er funksjonsnedsettelsen som er i fokus. Funksjonshemmede barn har ikke spesielle behov. De har det samme behovet som nabobarna for å gå på skole i nabolaget sitt, for å få en utdannelse og for å delta i samfunnet- men de kan kanskje trenge noen spesielle løsninger. Det er noe helt annet!

Den samme tankegangen ser vi også når det kommer til fritidsaktiviteter, arbeid og bolig. Istedenfor å legge til rette for at funksjonshemmede skal kunne delta på de samme arenaene som alle andre, går man inn for å lage egne løsninger der «de funksjonshemmede» kan være sammen fordi de har «spesielle behov». Dette skaper et samfunn bestående av «oss» og «dem». Et samfunn der du som funksjonsfrisk blir imponert når du møter en med funksjonsnedsettelse på majoritetens arena, på skolen, på arbeidsplassen, i borettslaget eller i skiløypa. Det er utmattende at du som funksjonsfrisk synes det er imponerende at jeg er i jobb, at jeg eier mitt eget hus og at jeg selv bestemmer når jeg skal gå og legge meg, bare fordi jeg har en funksjonsnedsettelse. Dette er en selvfølge for alle andre, hvorfor skal det ikke være en selvfølge for meg? Hvorfor gjør det deg imponert at vi lever helt normale liv?

Vi i Norges Handikapforbund Nord-Norge kjemper for at alle med en funksjonsnedsettelse skal kunne delta på alle arenaer i samfunnet på lik linje med alle andre. Vi vil ha slutt på at funksjonshemmede ikke synes i samfunnet. For at vi skal bli en naturlig del av samfunnet, må holdningene til oss endres. Majoriteten må endre holdningene til minoriteten. Det er ikke manglende evne til å gå i en trapp som stenger oss ute, det er at tilkomsten bare er laget for deler av befolkningen. Men når mitt behov for en rampe/døråpner blir så himla spesielt, så blir «skylden» for utestengelsen lagt på meg- ikke på samfunnet. Og når «feilen» blir plassert hos meg, blir ansvaret samfunnet har pulverisert. Det er ypperlig gjødsel for holdninger om funksjonshemmede som «de andre». De som er annerledes. De som ikke helt teller med.

DEN holdningen er feil. Og den kan fort bli farlig.

Funksjonshemmede kjemper den samme kampen mot mytene, holdningene og de strukturelle barrierene som stenger oss ute, som kvinnesakskvinnene, skeive og etniske minoriteter har kjempet før oss.

Diskriminering og egne løsninger for noen mennesker er det dyreste et samfunn kan gjøre. Ressurser sløses vekk på slike løsninger. Myten om at vi koster for mye står sterkt i Norge. Vi inviterer til holdningsendring.

Velkommen på laget.