Gå til sidens hovedinnhold

Oppgradering av fylkesveier er god distrikts- og fordelingspolitikk

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stortinget må i neste periode omprioritere fra store motorveiprosjekt til fylkesveier og mindre riksveier.

Mens dagens regjering har gjennomført et kraftig økonomisk løft for veiutbygging i Norge, har etterslepet på fylkesveier og mindre riksveier økt. I dag holder ikke vedlikehold og oppgradering takt med forfallet på disse veiene.

Midlene har hovedsakelig gått til store veiprosjekt rundt de sentrale byene som delvis ikke er nødvendig i forhold til transportbehov. Veiene skal også i mange tilfeller betales med bompenger, der beregningene for finansiering ikke står i forhold til hva som faktisk kommer inn. Dermed må fellesskapet dekke inn disse overinvesteringene.

Det samla fylkesveinettet er på over 44000 km og etterslepet er beregnet til ca. 600 milliarder kroner. Til sammenlikning er dette litt i overkant av kostnadene for fergefri Ev39 fra Kristiansand til Trondhjem.

Den massive utbygginga av store og bompengefinansierte veiprosjekt har stor sett kommet den del av befolkningen til gode som samtidig har både fly og tog som alternative transportkilde. Utbygginga er i tillegg miljøversting da den ødelegger natur og flytter både person- og godstransport fra eksempelvis tog til bil.

Mens de store veisatsingene har gått til innbyggere i og rundt landet største byer, har det skjedd svært lite med fylkesveiene. Folk i Karlsøy og Kvænangen må fortsatt humpe seg fram på hullete og sølete fylkesveier som skitner ut folk og biler, sliter på dekk og drivverk og nærmest er uframkommelig i deler av året. I distriktene må innbyggerne kjøpe ekstra dyre og avgiftsbelagte biler for i det hele å komme seg fram. De må bytte bil oftere, og veistandarden krever økt drivstoffbehov og dyrere vedlikehold. I tillegg må de også subsidiere sentrale investeringer og subsidieringer av elbiler med økte avgifter for sine nødvendige kjøretøy.

«Styringspartiene», med FRP og Venstre på slep, legger de store pengene på samferdselsbudsjettet til sentrale strøk Ved forrige stortingsvalg sprang folk «mann av huset» i Karlsøy og Kvænangen for å gi sin støtte til FRP-retorikken om å satse på veiene og fjerne bompengene. Hva har disse velgerne fått betalt for sin stemme?

Skal distriktene få bedre veier, må Stortinget ta drastiske grep. Mange av luksusprosjektene må skrinlegges og/eller nedgraderes drastisk. Pengene må i stedet brukes på fylkesveier. Selskapet «Nye veier» må legges ned. Dette selskapet er ikke noe annet enn økt byråkrati. Hvorfor ha to byråkratiske nivå på statlig nivå for veibygging? Hva oppnår en utover å få flere veibyråkrater? Dersom bestillingen skal være å gjøre veier billigere, kan selvsagt denne bestillingen like godt gå til Vegvesenet likeså vel som til Nye veier.

SV mener at godene skal deles. Hvorfor skal noen kjøre på nærmest uframkommelige veier, mens andre freser av gårde med momsfritak på opptil flere hundre tusen kroner pr. bil? Dersom folk i Troms ønsker mer penger til fylkesveier, og er enige om at folk i dette landet skal likebehandles, vil det beste være å gi sin stemme til SV.

Kommentarer til denne saken