Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Etter sitt første møte i Forsvarskommisjonen sa kommisjonens leder, statsforvalter Knut Storberget, at han la opp til å «røske opp i de mange gamle forestillinger i Forsvaret» og «oppfordre til nytenkning» om forsvaret for de neste 10-15 årene. Han og kommisjonen skal her få et innspill av den største betydning for Forsvaret i nordområdene: Sørg for at Nord-Norgebanen bygges snarest mulig!
I altfor liten grad har forsvarsinteressene vært løftet frem i debatten om Nord-Norgebanen. Da tenker undertegnede både på hele banen fra Fauske til Tromsø og så Tromsbanen som et første byggetrinn.
I disse dager ser vi glassklart hvor viktig spesielt Tromsbanen ville ha vært for det tunge rullende materiell som fraktes på et sterkt belastet veinett foran den uhyre viktige vinter-øvelsen «Cold Reponse» som går i mars/april i særlig Nordre Nordland og Troms.
Nok en gang vil vi være vitne til at et sårbart veisystem slites ned av kombinasjonen militær trafikk og øvrige tungtrafikk, bl.a. med sjømat. For ikke å snakke om trafikksikkerheten og livredde bilister må snegle seg frem mellom panservogner og andre tungvektere på veiene.
Men NNB har en langt større betydning enn kun under de store øvelsene. I totalforsvaret vil logistikk være helt avgjørende både i krig og i fred. Forsvaret er helt avhengig av best mulig forsyningstjeneste, og slik som landsdelen er skrudd sammen så må byer som Harstad, Narvik og Tromsø spille de viktigste roller. Settes byene ut av spill, så kollapser forsvaret.
I disse dager med alarmerende krigstrommer fra Ukraina, har våre finske og svenske naboer for alvor innsett hvor utsatt de er logistisk. Finland alene får 70 prosent av alt de trenger med skip via utsatte skipsleder i Østersjøen og Finskebukten – og en stor debatt om nye løsninger er i gang. Tilsvarende er det i Sverige, som i flere år har etterlyst transportløsninger vestover.
Ofotbanen har for lengst vist sin betydning – men både finner og svensker ønsker tog til spesielt de store havnene i Harstad og Tromsø. Finland alene fokuserer spesielt på en togløsning som kan binde Nord-Finland opp mot Tromsø-regionen og da er en bane Kolari-Skibotn innlysende. Dette fordi Rovaniemi er en av Finlands aller viktigste forsvarsbaser bl.a. for de vitale flystyrkene som er stasjonert i Lappland. De trenger forsyninger og drivstoff, og jernbane til Skibotn og Tromsø vil her være en ønsket løsning.
Undertegnede er selvsagt ikke alene om denne observasjonen. I stortingsproposisjon 14 S fra 2020 – «Evne til forsvar, vilje til beredskap i langtidsplan for norsk forsvar» drøftes Nordområdene og logistikk inngående.
Det har sammenheng med dagens situasjon med kort varslingstid i tilfelle konflikt bryter løs. Nord-Norge trenger økt alliert tilstedeværelse og evne til å ta mot hjelp, understøtte og samvirke med de allierte. Det stiller store krav til Forsvarets baser, infrastruktur, eller som det står i stortingsproposisjonen: «Norges egen samtidighetsproblem forsterker behovet både for mottakskapsitet og alliert tilstedeværelse i nord i fredstid».
Det er knapt noe politisk parti lenger som ikke innser at Norden må betraktes som en felles forsvarsregion. I Stortingsproposisjonen slås det fast at samarbeidet gjennom organisasjonen NORDEFCO i dag begrenses som følge av svakt utbygget infrastruktur som veier, havner, jernbane og flyplasser.
I den svenske Forsvarsberedningen pekes det på betydningen av forbindelseslinjen til bl.a. havnene i Trondheim og Narvik. Forholdene synes dermed å ligge til rette for en gjensidig utnyttelse av infrastruktur. NORDEFCO skal legge til rette for operativt samarbeid i fred som i krig særlig med å sikre koordinasjon av forsvaret i landene på Nordkalotten, herunder de felles luftforsvarsøvelser som undertegnede tidligere har omtalt (Cross Border Training og store felles flyøvelser med mange land inkludert, bl.a. USA)
For å sitere ordrett hva regjeringen Solberg skriver i stortingsproposisjonen: «Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde, og Forsvarets økte evne til å planlegge for, ta imot og operere sammen med allierte styrker bidrar til å øke NATOs troverdighet i nordområdene».
Jeg antar at regjeringen Gahr Støre vil slutte seg til dette – og vise handlekraft til å rydde opp i det meningsløse at nedleggelsen av Andøya og Bodø flystasjoner bidrar til det stikk motsatte.
Forsvarskommisjonen under ledelse av Knut Storberget bør i alle fall kjenne sin besøkelsestid og sørge for at det er samsvar mellom politiske erklæringer og virkeligheten. Dette er også en så viktig hastesak at Kommisjonen oppfordres om å trekke Nord-områdene frem snarest mulig.
Det gjelder både Nord-Norgebanen, inkludert Tromsbanen – og så basestrukturen. Det er innlysende av Andøya og Bardufoss flystasjoner må løftes frem både av nasjonale hensyn og innen rammen av NORDEFCO. Bodø er dessverre nå slettet som forsvarsbase, og vi kjenner alle til de sterke begrensninger det er på Evenes. Det sentrale punkt er imidlertid at flystyrken som i dag er presset sammen på Ørlandet blir delt i to, slik at halvparten av jagerflyene skal stasjoneres i Nord-Norge, dvs. på Bardufoss som bygges ut tilsvarende.
I Forsvaret går man på gummisåler om slike forslag, i frykt for å komme i konflikt med gjeldende forsvarsstrategier. Knut Storberget & Co bør ikke la dette bremse på å drøfte tiltak som er fundamentale for at vi i nord skal kunne gjenreise tilliten til et forsvar som gårsdagens ledende politikere har revet i filler.