Ulveflokken består av kystordførere, oppdrettsbaronene, Sjømat Norge, lobbyistene og særlig Frp. Ulvene hyler i kor mot grunnrenten/ressursrenten, som mot en sprekkeferdig fullmåne.

Det bites, flekkes tenner og busten reises. Sjefsulvene i utlandet løfter sine øyenbryn og følger bekymret med på børsen. De utenlandske ulvene gir blaffen i norsk natur og det norske felleskaps behov. Politikere har som regel ikke vært noe hinder. For du vet, det har oppstått et kunstig avhengighetsforhold. Denne gang har den politiske pipen fått en annen lyd. Nå skal vanlige folk få noe igjen av det vanvittige utbytte som oppdrettsnæringen genererer- og skviser ut av felleskapets naturressurser. Oppdrettsnæringen er ikke alene, vindkraften skal betale for seg og vannkraften må bidra med mer.

Nå koordinerer ulveflokken seg og angriper fra alle kanter. Ulve-advokatene kvesser sine klør. Middelet er politikere og byttet er du og jeg, pensjonister, lærere, hjelpepleiere, politi, forsvar, infrastruktur- og ikke minst naturen selv. Oppdrettsnæringen gir blaffen i at det er krig i Europa, at renten går opp, at matvarepriser går opp- og at du og jeg må betale 7000 kroner mer i skatt. Oppdrettsnæringen skal kun smøre aksjeeiere og egen formue, oppdrettsveksten har som kjent ingen grenser.

Taper ulveflokken, truer de med å forlate Norge. Gjør det! Så kan oppdrettsnæringen starte med blanke ark i form av lukkede anlegg. Som kjent, den norske ulveflokken er ikke bærekraftig, den er befengt med innavl, lopper og lus.


Økonomien i Norge hviler i betydelig grad på den ekstraavkastningen som landets naturressurser gir og naturressursene eies av det norske folk! Oppdrettsnæringen bedyrer hardnakket på at de betaler nok for seg- og belaster ikke kyst, fjord, elver og vassdrag. Mange i oppdrettsnæringen nyter godt av grunnrente-milliardene. Frøya kan kalles milliardær øya med sine 6 milliardærer fordelt på 5000 innbyggere. Alt bygget opp rundt SalMar. Vi flagger ut fjordene våre og halvparten av utbytte går ut av landet.

Færre og færre lakseselskaper er lokalt eid. De kjøpes opp, gjerne fra utlandet. Forurensningen skjer lokalt, men overskuddet forsvinner ut av kommunen.

Halvparten av all lakseproduksjon i Norge er nå samlet i fire multinasjonale selskaper Mowi, Lerøy, SalMar og Cermac. De river seg løs fra opphavet i Norge. Mowis hovedeier er Geveran Trading, som er en del eieren John Fredriksen komplekse system for å unngå skatt. Blant andre store eiere er den amerikanske banken State Street Corporation, JP Morgan Chase, Citibank og Clearstream banking. Disse eier også mye i de andre store selskapene. Cermaq eies fra Japan.

Aktørene tar ikke hensyn til miljø eller økosystem. Grunnrenten setter en stopper for dette nå.