Det er riktig som områdeleder John Willy Kvarsvik uttaler i Framtid i nord den 5.2, at Mowi får skryt av Regnskogfondet fordi de nylig har inngått en avtale med sine brasilianske soyaleverandører, om at de også utelukkende skal levere avskogingsfri soya til sine andre kunder utenfor havbruksnæringen. Det er bra, men andre selskap må følge etter.

Det amerikanske soyaselskapet Cargill, som leverer avskogingsoya til mange norske selskap nekter å forplikte seg til avtalen. I følge Cargill har selskapet en målsetning om at de skal produsere soya som ikke forsaker avskoging innen 2030- de vil med andre ord brenne regnskog i 10 år til. Cargill leverer soya til det norske oppdrettsselskapet Lerøy. Lerøy står også på den samme listen som Mowi, men Lerøy vil ikke bekrefte at de vil slutte å kjøpe soya fra Cargill. De nekter å uttale seg om saken. Man signerer altså på et opprop mot avskoging, men holder likevel døra på gløtt i forhold til Cargill.

Brasils president Jari Bolsonaro er kjent som Brasils Donald Trump. Han er en høyrekonservativ populist, og gikk til valg på blant annet «vi må utnytte de økonomiske verdiene i Amazonas». Samme mann anklager miljøorganisasjonene for å stå bak det stadig økende antall branner som oppstår i brasils regnskog.

Hvis man ser målsetningen til Cargill i sammenheng med hva den øverste politiske ledelsen utrykker, har man all grunn til å være bekymret. Det er derfor viktig at ALLE norske oppdrettsselskap står sammen og setter press på den brasilianske regjeringen.

Problemet med soya

Soyaproduksjon i Sør –Amerika fører til avskoging, klimagassutslipp, blodige konflikter og tap av uerstattelige arter. Vi nordmenn bidrar til dette ved et stort forbruk av soya i blant annet fiskefor.

Soyaproduksjonen skjer ofte på arealer som tidligere har vært beitemark for kveg. Beitedyrene flyttes til andre områder – og ofte inn i regnskogen. Denne dynamikken gjør at soyaindustiren bidrar til at kvegdrift er hovedårsaken til avskoging i brasiliansk Amazonas.

Regnskogfondet mener oppdrettsnæringen må redusere sitt soyaforbruk, for å unngå å bidra til en etterspørsel som ikke er bærekraftig

Soya i oppdrettsnæringa

Norge eksporterte i 2017, en million tonn laks verdt 64.7 mrd. I samme år brukte norske fiskeforprodusenter 500 000 tonn soyabønner. Dette beslag la et areal på 1700 km 2. Som verdens største produsent av oppdrettslaks gir det Norge et spesielt ansvar.

Så godt som all soyaen som brukes i norsk for er ProTerra- sertifisert. Denne sertifiseringen skal garantere at soyaen ikke har bidratt til avskoging. ProTerra har relativt gode kriterier på papiret, men ordningen har også store svakheter. En av de største er mangelen på åpenhet. Ordningen er totalt lukket for innsyn, noe som betyr at ingen andre enn bransjen selv faktisk kan få vite hva som skjer på bakken.

Samtidig er det anerkjent at etterspørsel etter varer med stor avskogingsrisiko også har betydelig indirekte avskogingseffekt, slik at etterspørselen knyttet til kjøp av en vare kan bidra til avskoging andre steder. Dette er tilfelle for soya

Arealbeslaget av soya som importeres til Norge er betydelig, og soyaproduksjonen ekspanderer inn i nye skogområder i Brasil og andre land i Sør-Amerika. Det kan dermed antas at norsk import bidrar til indirekte avskoging

Norske selskaper må kun kjøpe soya fra aktører som ikke kan knyttes til avskoging overhodet, direkte eller indirekte gjennom sine leverandørkjeder. Regnskogfondet er kritisk til den store avhengigheten av soya, og mener næringen må gå over til andre proteinkilder som er bærekraftig produsert. (kilde. Regnskogfondet 2021)

Naturvernforbundet i Nordreisa møter gjerne Mowi for å diskutere utfordringer i oppdrettsnæringen.