Sommeren for 80 år siden ankret et tysk fangetransportskip opp i Tromsø. Om bord var det 400 jugoslaviske fanger på vei til en fangeleir i Karasjok. I Tromsø gikk tyske offiserer om bord og spurte om det var noen som trengte legehjelp.

Cveja Jovanovic, som overlevde fangemarerittet i nord, har fortalt at 10 mann meldte seg og 16 ble plukket ut blant fangene, men de ble ikke tatt med til sykehus. Fangene ble tatt med til Tromsdalen, ført til en grav på nordsiden av elva og ifølge teksten på et minnesmerke i skogen skutt den 14. juli 1942.

Antallet ofre oppgitt på minnesmerket er 30 jugoslaviske partisaner. Det er også opplysninger som tyder på at en ung sovjetisk krigsfange som ble angitt under flukt noen uke senere fikk sin grav sammen med de jugoslaviske ofrene. Etter krigen ble fellesgraven ved elva åpnet og levningene etter de jugoslaviske ofrene gravlagt på nytt på Botn krigskirkegård i Saltdal.

Kun 80 av de 400 fangene som ble sendt til Karasjok fikk oppleve friheten i 1945. Natt til 18. juli 1942 skyter og brenner SS 287 jugoslaviske fanger i Beisfjord. Dette er blant annet omtalt som den største massakre av fanger i Norge under andre verdenskrig. Kun 102 fanger var i live noen måneder senere av de 900 fangene som var ankommet Beisfjord i juni 1942.

Dette vitner om en ekstremt brutal fangebehandling. Leirene for jugoslaviske fanger i Nord-Norge var nærmest rene utryddelsesleirer der formålet var systematisk å utrydde samtlige fanger ved sult, mishandling, hardt arbeid og henrettelser. Før ankomsten til Norge var mange fanger samlet i den beryktede leiren Jamiste utenfor Beograd. Forholdene der kan knapt beskrives.

I april 1942 startet deportasjonen av jugoslaviske fanger fra leirene og fengslene i Jugoslavia. Fangene ble transportert via Wien til Berlin og deretter til Stettin med tog. Fra Stettin ankom de med skip til norske byer ved ni ulike anløp i tiden juni 1942 til april 1943. Om lag 4049 jugoslaviske fanger ble sendt til Norge, og rundt 90 prosent av fangene var av serbisk opprinnelse.

Det dreide seg om politiske fanger, hvorav mange hadde kjempet som partisaner. Det var folk fra alle samfunnslag og med ulik politisk oppfatning. Fangene var i alle aldre, helt ned til gutter i 13–14-årsalderen. Blant fangene befant det seg også kriminelle. Dette var fanger som opprinnelig satt inne på livstid for drap. I de tyske fangeleirene på norsk jord ble flere av disse kriminelle en plage for sine medfanger. En del av disse fangene gikk over på tysk side og fungerte tidvis som voktere i leirene og på arbeidsplassene.

I 1988 ble minnesmerket over de jugoslaviske ofrene satt opp i nærheten av åstedet for henrettelsene i Tromsdalen sommeren 1942. Det ligger bortgjemt i skogen mellom Tromstun skole og Tromsdalselva. Minnesmerket over de jugoslaviske ofrene var en gave til Tromsø kommune fra vennskapsbyen Zagreb. Det ble utformet av kunstneren Torleif Markussen og reist i samarbeid med Norsk-Jugoslavisk samband.

Den 14. juli i år hadde Tromsø kommune en minnemarkering ved bautaen hvor varaordfører Marlene Berntsen Bråthen uttalte «Vi må aldri glemme vår egen historie», men denne historien er både gjemt og glemt i landskapet i Tromsdalen og for offentligheten i Tromsø og tilreisende.

I dag er blomsterkransen fra minnemarkeringen for en måned siden borte fra minnesmerket, og selve bautaen bærer preg av mange år uten vedlikehold. Det er ingen skilting eller merking til minnesmerket.

I forvaltningsplan for friluftsliv i Tromsdalen er det oppgitt flere forslag til tiltak og blant disse er å sette i verk informasjonstiltak i dalen som øker folks kompetanse om kulturminner og dalens historie. Ifølge planen gjelder dette først og fremst samisk historie og friluftshistorie.

Hvorfor skal man ikke inkludere krigens kulturminner og minnesmerker i dette? Området er av nasjonal og internasjonal interesse knyttet til både de jugoslaviske fangenes skjebne og fangeleir historien i Norge under den tyske okkupasjonen. Tromsdalen fangeleir, også kjent som Krøkebærsletta fangeleir, var leir for om lag 2000 politiske fanger i Nord-Norge i årene 1942–1945. Leiren ble opprettet etter at leiren på Sydspissen på Tromsøya viste seg å ha for liten kapasitet. Dermed må leirhistorien til Sydspissen og Tromsdalen fangeleir sees i sammenheng.

Det jugoslaviske minnesmerket i Tromsdalen har nasjonal og internasjonal verdi, og det er på høy tid at det legges til rette for å informere om de jugoslaviske fangenes brutale skjebne i Tromsdalen.