Vi har lest debattinnlegget fra Celine Roche som ble publisert i Nordlys 2. februar. Innlegget handler hovedsakelig om det norske helsesystemet og hvordan politikere og ledere i følge innlegget, mangler gehør og kompetanse om det som foregår på gulvet og i pasientbehandlingen. I tillegg pekes det på noen forhold ved Barne- og ungdomsklinikken i UNN, hvor skribenten jobber. Vi ser det som riktig overfor både pasienter og andre medarbeidere å gi noen kommentarer til akkurat det.

Les også

De ansatte på gulvet får straffen for at politikere og helseforetak ikke har peiling

Bra med engasjement

Først og fremst vil vi applaudere at våre medarbeidere deltar i den offentlige debatt og engasjerer seg i det som skjer på arbeidsplassen. Hvordan helsepolitikk utformes og utøves er det mange meninger om. Det er bra at helsepersonell engasjerer seg i temaet. Det er også både viktig og riktig at medarbeiderne i helsevesenet er opptatt av å se helsepolitikk og ledelse i sammenheng med det som skjer på egen arbeidsplass. Derfor er det positivt at vi har medarbeidere som deltar i offentlige debatter.

Uforsvarlig drift skal meldes internt

Det er imidlertid en skjør balansegang mellom å debattere helsepolitikk og ledelse på overordnet nivå, og det å beskrive hva man selv opplever på egen arbeidsplass. Det siste har betydning for enkeltpasienter og pårørendes trygghet. Vi finner det derfor nødvendig å kommentere noe av det som trekkes frem som kritikkverdige forhold ved Barne- og ungdomsklinikken i UNN.

1. Celines opplevelse av at det er uforsvarlig drift ved enheten hun jobber ved, kan vi ikke ta fra henne. Men det er en sterk påstand, og noe vi skulle ønske at hun hadde tatt opp med nærmeste leder. Vi har et avviks- og forbedringssystem med formål å fange opp avvik som kan ha konsekvenser for pasientbehandlingen. Vi har heldigvis en kultur hvor det oppfordres til å melde avvik. Det meldes om stort og smått, ganske ofte. Det er bra.

Hvis det er forhold som er så kritikkverdig at de er uforsvarlige, og man ikke når frem internt, skal det varsles og sendes melding om til Statsforvalteren.

2. At «erfarne medarbeidere står alene med de dårligste pasientene og nyansatte må ha pasienter med diagnoser de ikke har kjennskap til», er en opplevelse av arbeidshverdagen som Celine har. Det er alltid leger på jobb som også de erfarne sykepleierne kan rådføre seg med, og få hjelp av. Nyansatte i læringsprosesser skal utvikle seg faglig og menneskelig og oppmuntres til å ha lav terskel for å be om støtte og råd/hjelp hvis de trenger det. Men vi kan alltid bli bedre. Vi vurderer kontinuerlig om våre opplæringsprogram er gode nok, og om komptanseplanene er i tråd med den faglige kompetanse som trengs for å behandle pasientene.

3. Grunnbemanning defineres i et samarbeid mellom leder og tillitsvalgte, og bestemmes vanligvis ut fra antall senger som skal bemannes, i tillegg til beredskapsbehov. Grunnbemanningen ved Barne- og ungdomsseksjonen ble økt med 2,5 stillinger i 2022, og ansees ikke som spesielt lav sammenlignet med andre steder i sykehuset. Vi er enig i at en god grunnbemanning er riktig bruk av en knapp ressurser, som sykepleiere er.

Går på jobb for pasientene

Vi forsøker så godt som mulig å tilrettelegge for at medarbeidere har best mulige arbeidsforhold. Vi legger også vekt på å imøtekomme medarbeidernes behov i ulike livsfaser så langt det lar seg gjøre, sett opp mot daglig drift og hva vi har av tilgjengelige ressurser.

Eksempler på dette kan være å innvilge permisjon for å jobbe ved andre sykehus, eller for å heve kompetansen. Ulike livssituasjoner og ulike faser i livet er alltid noe vi prøver å ta hensyn til.

Det er synd at ledere generelt blir satt i et negativt lys i artikkelen, for vi har veldig mange ledere med stort engasjement for pasientene samtidig som de tilrettelegger for medarbeiderne. Pasientenes beste er årsaken til at vi som ledere i Barne- og ungdomsklinikken går på jobb om dagene. På samme måte som medarbeidere våre gjør det.

Finne løsninger sammen

Helsepersonellkommisjonens rapport som ble overlevert helseministeren Ingvild Kjerkol 2. februar, har i seg flere momenter for å ivareta både pasienter og ansatte. Rapporten skisserer løsninger som vi må fokusere på fremover. Vi tror og håper at vi skal få det til gjennom godt samarbeid og vilje til å finne løsninger sammen.