Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Nordnorsk debatt sist fredag hadde vi en kronikk om havforskningstiåret og konferansen Arctic Science Summmit Week. Vi skrev der blant annet om FNs bærekraftsmål og havforskningstiårets mål om en bærekraftig forvaltning. En kommentar til denne kronikken lød slik:
«Let det seg gjere å få sett om dette innlegget til menneskenes språk? Kva betyr 'bærekraftsmål' og 'bærekraftig forvaltning’?»
Dette er et gode og viktige spørsmål. Det hjelper ikke at FN har satt bærekraftsmål for verden om folk ikke forstår hva det betyr. Men for å forstå hva bærekraftsmål og bærekraftig forvaltning er, så må vi først si litt om hva begrepet bærekraft innebærer.
Bærekraft
Bærekraftig bruk betyr at en ikke bruker opp naturen eller ressursene, men at de kan vare både vår tid og for framtidig generasjoner. Verden må dekke sine behov i dag på en måte som ikke ødelegger for framtidige generasjons muligheter til å dekke sine behov. Gro Harlem Brundtland er mest kjent som statsminister for oss i Norge, men i verden forøvrig er hun berømt for å ha satt bærekraft på dagsordenen i rapporten «Vår felles framtid» som kom i 1987. Rapporten viser hvordan natur og miljø, samfunn og økonomi er tett koblet sammen.
Vi kan tenke bærekraft i et lukket system – selvforsynt og fornybart som i følgende eksempel: Et lukket akvarium eller biosfære – slike man får kjøpt i dag som lukkede glasskuler og som typisk inneholder en liten reke, en vannplante og endel mindre alger som vokser på planten. Tanken bak slike lukkede små biosfærer er at det er et lukket system der ingenting slipper inn eller ut, og der planten og algene produserer det som trengs av oksygen og mat for reken. Reken beiter på algene, fordøyer maten og slipper ut akkurat nok næringsstoffer til at algene og planten vokser tilstrekkelig til å forsørge reken. Planten og algene er produsenter, mens reken er en konsument. Og de er dimensjonert på en måte som skal være bærekraftig innenfor akvariets vegger. Ett element er ikke for stort eller for lite, men er i en balanse med hverandre. Enkelt sagt.
Planeten vår er et slikt lukket system, bare i en mye større skala. Og til en viss grad kan man tenke på havene på samme måte. Det er bare mange flere planter og dyr på land og i havet som er koblet til store kretsløp av energi og næring, og som kobler sammen land, hav og atmosfæren. Næringen er begrenset akkurat som tilveksten hvert år, og vi kan ikke høste mer enn det som gror hvert år. Enten det er gress på enga til buskapen i fjøset, eller fisk i havet. Høster vi mer enn veksten hvert år, utarmer vi systemet og det vil bli mindre å høste for de framtidige generasjonene.
Bærekraft handler om å ta vare på begrensede ressurser og sørge for at de ikke brukes opp. Men bærekraft handler også om det levende økosystemet – også uten oss mennesker. Det er en uheldig myte at alt i naturen i utgangspunktet er i balanse – det er det ikke! Men, det er allikevel riktig å tenke at det må opprettholdes en balanse mellom det som produseres av mat og energi og det som spises over tid, enten det er av mennesker, dyr eller planter. Litt slik som det lille lukkede akvariet.
Bærekraftsmål
FN har definert 17 mål som verdens land må oppnå innen 2030 for å lykkes med å skape en bærekraftig fremtid på global basis. Disse kalles for bærekraftsmålene, og inkluderer konkrete målsettinger om fattigdomsbekjempelse, mattilgang, helse, klima, fiskeriforvaltning, forurensning, biologisk mangfold m.m. De 17 bærekraftsmålene ble vedtatt av FN sin Generalforsamling i 2015 og tillegges stor vekt både internasjonalt og nasjonalt. I Norge er de i stor grad styrende for offentlig politikk. På nettsiden www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal kan en lese mer konkret om bærekraftsmålene.
Vi kan ikke forstå bærekraftsmålene utelukkende på naturens premisser, men må også ta inn de to andre dimensjonene samfunn og økonomi. Illustrasjonen viser hvordan bærekraftig bruk av natur og økosystem er grunnlaget for bærekraftige samfunn, som igjen kan gi en bærekraftig økonomi.
Havforskningstiåret skal bidra til å realisere bærekraftsmålene, og særlig hva vi må gjøre for å ta vare på havene. Og målene her er ikke bare mål for forskere, men for samfunnet og for folk flest. Hvis ikke vi alle forstår hva havet betyr for oss og hvordan vi påvirker det ved bruk, kan vi ikke ta vare på det for framtidige generasjoner. For ikke veldig lenge siden var det vanlig å legge kloakkrør direkte ut i havet fra hus langs kysten. Etter hvert har det gått opp for oss at selv om havet er stort, så er summen av utslippene våre av kloakk, gjødsel fra jordbruk, plast og annet avfall så stor at det har blitt et stort problem for livet i havet.
Bærekraftig forvaltning
Med «bærekraftig forvaltning» i havet forstår vi vanligvis at menneskelige aktiviteter styres slik at de ikke utarmer naturressursene eller påfører naturen irreversible eller uakseptable skader. I praksis betyr dette ulike ting i forvaltningen av ulike næringer. Innen fiskeriforvaltningen, et nærliggende eksempel her nord, betyr dette at vi over tid ikke høster mer av fiskebestandene enn den naturlige tilveksten, samt at vi styrer fiskeriene slik at man tar hensyn til økosystemene de foregår i. Det er verdt å merke seg at det ikke er naturen som sådan vi forvalter, men menneskelig aktivitet i naturen. Det er også et poeng at hva vi oppfatter som bærekraftig endrer seg over tid. Eksempelvis er vi i dag mer opptatt av å vurdere den samlede påvirkningen av ulike aktiviteter i økosystemene enn tidligere.
Bærekraft i forvaltning har som regel et perspektiv om balanse sett fra et menneskelig ståsted - om å kunne sikre en stabil tilgang til å høste viktige ressurser – skrei i Lofoten, sild langs kysten eller reker på havbunnen, for å nevne bare noen få. Formålet er som regel ikke primært å ta vare på alle arter og alle ledd i næringskjeden, selv om det heldigvis er en bred forståelse av at vi ikke kan se på en og en art i isolasjon. De er alle en del av et større økosystem og derfor må vi må se helheten. Igjen litt som i det lukkede akvariet. Utfordringent er kanskje at bærekraft mer er en prosess enn en tilstand - noe man alltid vil være på vei mot og aldri helt oppnå? Men for å kunne arbeide mot dette målet kreves det uansett et betydelig arbeid. Havforskningstiåret har som målsetning å sette dette arbeidet skikkelig på dagsorden.