I en artikkel av politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys velger han å angripe Espen Barth Eide for hans syn på dieselbilers framtid. Det har Bahrt Eide selv kommentert i en svarartikkel. Mitt anliggende er først og fremst Fjellheims debattform og hans hang til å bygge opp under fordommer.

«Man bør ikke la munnen renne over med det hjertet er fullt av», skriver Fjellheim - og synes ikke å se at han dermed slår seg på kjeften med et durabelig slag.

For hva er det Fjellheim artikkel renner over av? Her er et lite knippe:

«….kommer fra et villastrøk på Oslos vestkant.»
«…som sjef for rikingene i World Economic Forum»
«Når Eide stikker pekefingeren opp i nesa på folk i Berlevåg og Bindal.»
«Om å kjøre til et spikertelt i Balsfjord eller Beiarn, ikke til en hytte i Hemsedal».

Her oser det av fordommer som den politisk debatt gjerne skulle vært foruten.Fjellheim synes å sluke Senterpartiets mantra for tida: Alt handler om oss i utkanten mot dere i Oslo. Det er dette som virkelig er polariserende. Det er mulig at Skjalg Fjellheim enten er for ung eller for gammel til virkelig å engasjere seg i klima- og miljøspørsmålene. Men det finnes faktisk mange brennende klimahjerter både i Nord Norge og i Oslo. Særlig blant de unge og blant pensjonister.

Skjalg Fjellheims artikkel er ikke uten poenger, både når han skriver om politiske ryggmargsreflekser og når han skriver om ulike verdensbilder. Men han ødelegger poengene ved å presse dem inn i et sterkt polariserende budskap. Det tjener ingen. Heller ikke når han retorisk spør om «Arbeiderpartiet har tenkt grundig igjennom signalene de sender når de står ved Holmenkollbanen og roper mot dieselbilen.»

Dersom spørsmålet er ment å skulle karakterisere Arbeiderpartiets klimapolitikk, kan jeg anbefale å lese partiets nye utkast til program og heller tenke igjennom hvilke merkelige signaler hans artikkel sender.

Til sist bare dette, etter som Fjellheim synes å interessere seg for slikt: Jeg er vokst opp i det tjukkeste Oslo i en bygård på østkanten med utedo, rotter i kjelleren, bare kaldt vann og eksos fra bilverksted i bakgården.