Gå til sidens hovedinnhold

Om å jage folk fra øyene

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På fylkestingssamlinga i mars ble NOU 2020:15 Det handler om Norge - Bærekraft i hele landet behandlet. Det handler enkelt sagt om hvordan vi skal kunne stoppe flukten fra distriktene i landet - ikke minst her nord.

Flukten fra øyer og landdistrikt har naturligvis flere årsaker, men det kanskje viktigste av alt er at det er rett og slett altfor kostbart å bo ute i distriktene. Vi taper på boligene våre, vi taper på kostbar frakt, vi taper på tilb ud og priser- og ikke minst taper vi på svært kostbare kollektivtilbud.

På stortinget har flere partiet endelig samlet seg om at fergeprisen må reduseres kraftig. Halveres har vært foreslått. Det er gledelig at forståelsen endelig er til stede, men den gode tanken har fortsatt ikke ført til resultater. Kanskje kan det skje noe etter valget til høsten.

I mellomtida innføres det nå et nytt bilettsystem med autopass på fergene i Troms og Finnmark. Da reduseres ikke billettprisene - de øker. Betydelig! Det er faktisk ganske utrolig.

Samtidig som et flertall på stortinget (naturligvis uten Høyre) ser ut til å ha forstått hva kostnadene for de daglige fergebrukerne faktisk betyr, vedtar Troms og Finnmark fylkeskommune å øke fergeprisene - spesielt for de som må pendle daglig til jobb. Spesielt for de som reiser mest. Spesielt for de som ikke har noe valg i det hele tatt - unntatt å flytte til byen.

Med autopass fra 3. mai blir det betydelig økte månedlige kostnader for de som enda vil bo i distriktet - ute på øyene der ferge er absolutt eneste alternativ for å delta i samfunnet utenfor øyene. Eneste alternativ for å delta i samfunnet i en jobb. I tillegg innføres det en egen inngangsbillett på autopassordningen som innebærer at alle må forskuddsbetale 3700 kr for å kunne reise uten å betale aller dyreste bilett.

Denne forskuddsbetalingen bidrar igjenn til å jage unge mennesker bort fra øyene. Altfor mange har allerede månedlige utgifter som spiser opp månedslønna. De med lave inntekter risikerer å måtte ta opp kortsiktig kortlån for å kunne få ei autopassordning.

Ingen ting av disse forholdene med sterke negative konskevenser for øybore kommer til behandling i fylkestinget, sånn at vi som er folkevalgte kan ta opp de problemene som befolkningen melder til oss. Det som virkelig angår folk kommer ikke til behandling i fylkestinget. Mange forstår ikke det - av gode grunner.

Den svært viktige stortingsmeldinga "Det handler om Norge" handler i realiteten om Distrikts-Norge. I meldinga understrekes behovet for gode tiltak som kan redusere fraflyttinga fra distriktene. I debatten i fylkestinget ble mange gode ideer nevnt. "Alle" var opptatt av å finne bidrag for å øke bolysten og bomuligheter i distriktene. Men i virkelighetens verden - hva skjer? Fylket øker kostnadene ved å bo på øyene. Den faktiske utviklinga går hele tida i totalt motsatt retning. En lang rekke vedtak fra storting og fylkesting gjør situasjonen verre med tanke på å bo i distrikts-norge. Fra dag til dag blir det stadig mindre lønnsomt og stadig mindre hensiktysmessig å bo på øyer eller i landdistrikt i nord.

Selvsagt skulle fergereiser være like gratis som det å kjøre på en hvilken som helst veg. Fergesambandet er vegen vår - akkurat som en kostbar tunnel på fastlandet er en del av vegen. Hva er forskjellen? Bompenger? Ja, folket ute på øyene må også betale alle bompengene som finnes - i tillegg til fergkostnadene som fort kan utgjøre ei månedslønn.

Denne totale mangelen på virksom distriktspolitikk bare fortsetter fullstendig uavhengig av fine ord i mange politikeres taler - eller i bunken av offentlige utredninger.

Innføringen av autopassordningen med økte fergepriser er svært skadelig og enda et signal om at egentlig mener ikke myndighetene noe som helst med fine ord om distriktene. Det er bare fine talemåter. Fylkesrådet har enda noe dager på seg til å vise at vi tar feil.

Kommentarer til denne saken