Mektige interesser påvirker debatten om norsk olje. Sånt blir det myter av.

Det er mange falske forestillinger om norsk olje og gass som spres. De er usanne, og har vært drept av fagfolk for mange år siden. Likevel spres disse zombie-påstandene blant oss. Vi blir alle ofre for dem. Vi hører noen snakke om oljestopp og tenker “men er det ikke sånn at …" eller “men jeg har jo lest i avisen at …"

Vi trenger alle å ha fakta på bordet når vi skal bestemme oss for hva som er framtiden til Norges viktigste næring. Her er åtte myter som det er på tide å parkere for godt.

Myte 1: Å redusere norsk oljeproduksjon vil ikke kutte verdens klimautslipp:

Det stemmer ikke. I 2013 kom en SSB-rapport som konkluderte at redusert norsk oljeproduksjon vil gi lavere globale CO2-utslipp. Studien viser at globale CO2-utslipp faller med ca 1 million tonn CO2 for hver prosent norsk oljeutvinning reduseres. Forskerne konkluderte med det samme i 2018. Senest mandag publiserte 12 samfunnsøkonomer en kronikk hvor de hevder at norsk klimapolitikk kan redusere globale CO2-utslipp.

Myte 2: Norge har den reneste oljen:

Nei, Norge har ikke den reneste oljen. Tidsskriftet Science publiserte en omfattende studie. Her kommer Norge på sjetteplass blant oljeprodusentene med lavest utslipp. Statistikk fra International Association of Oil & Gas Producers (IOGP) viser at det gjennomsnittlige utslippet fra utvinning av olje og gass i Midtøsten er lavere enn det tilsvarende tallet for Norge. Og produksjon av olje og gass gir ekstreme klimautslipp. Hele 27% av Norges totale utslipp kommer fra utvinning av olje og gass.

Myte 3: Avvikling av olje og gass vil ødelegge norsk økonomi:

SSB har regnet på hva det vil koste Norge å slutte å lete etter mer olje, og funnet ut at det kun vil få små økonomiske konsekvenser. Det vil først få konsekvenser for investeringer og utvinning fra 2030. Etter det blir effekten tydeligere, men ikke dramatisk. Norges Fastlands-BNP vil være en halv prosent lavere i 2030 hvis vi slutter å tildele nye letelisenser, i forhold til med dagens oljepolitikk. Det viser at på lang sikt har det små konsekvenser å slutte med oljeleting, men det kan få større konsekvenser for enkelte arbeidstakere og regioner.

Myte 4: Norsk olje og gass vil alltid være like lønnsomt som i dag:

Olje og gass er veldig lønnsomt. Men lønnsomheten bestemmes av hva som skjer på markedet og oljeprisen – og det har aldri vært større usikkerhet om prisen for olje og gass framover enn nå. Oljegigantene anslår en oljepris på alt fra 55 til 80 dollar i 2030, men vårt eget finansdepartement anslår 50 dollar. Det er ingen som kan forutse hva som vil skje med oljeprisen når for eksempel USA, EU og Japan med voldsomt tempo nå skal fase ut fossil energi.

Kostnaden for fornybar energi stuper allerede og etterspørselen er ventet å eksplodere i årene framover. Det er ikke slik at vi må velge mellom en veldig lønnsom oljenæring og mindre lønnsomme grønne næringer. Forskjellene i lønnsomhet vil bli mer og mer utlignet i fremtiden.

Myte 5: Avvikling av olje og gass er å gamble med arbeidsplassene til folk:

Sannheten er det motsatte! Vi må velge mellom en styrt, gradvis nedtrapping av olja mens vi trapper opp grønne satsinger, eller en markedsstyrt krasjlanding i en verden som i rekordfart skal slutte med fossil energi. Finansdepartementet beregner at avhengig av oljeprisutviklingen vil fallet i arbeidsplasser være 50.000 , og 90.000 – det er store forskjeller. Forrige gang oljeprisen stupte, i 2014, ble landet drevet ut i krise og på få år mistet vi 80.000 arbeidsplasser. Med en styrt og gradvis nedtrapping vet vi hvor vi skal og kan koordinere prosessen bedre for å sikre arbeidsplasser og lokalsamfunn.

Myte 6: Avvikling av olje og gass vil true velferden vår:

Vi må huske at oljeinntektene går inn i oljefondet og ikke inn på statsbudsjettet direkte. Statsbudsjettet forholder seg kun til avkastningen på oljefondet, det vi tjener på investeringene våre. Oljefondets avkastning har siden 2016 vært større enn inntektene fra utvinningen av olje og gass, så fondet tjener nå mer penger på aksjer enn olje. Gradvis nedtrapping av oljeindustrien vil altså ikke ha en dramatisk påvirkning på finansieringen av velferden.

Myte 7: Avvikling av olje og gass betyr en umiddelbar stans i norsk oljeproduksjon og massearbeidsledighet:

Oljepartiene prøver å gi inntrykk av at alle som ønsker en avvikling av oljenæringen ønsker å skru igjen kranen over natten og sette en sluttdato. Men SV står for en løsning som er mer ansvarlig og seriøs både for klima og arbeidsplassene. Vi ønsker å slutte å lete etter mer olje, som uansett ikke vil kunne utvinnes før 10-15 år frem i tid. I tillegg må vi endre skattesystemet slik at det ikke favoriserer investeringer olje og gass over all annen industri, og innføre en høyere avgift på sokkelen. Til slutt ønsker vi å ikke dele ut flere oljetillatelser. Produksjon som allerede er i gang vil fortsette, og tillatelser som er gitt, men ikke startet vil også produsere i fremover i tid.

Myte 8: Vi kan nå 1,5 gradersmålet uten å redusere olje og gass-produksjonen:

Hvis verden skal klare å begrense global oppvarming til under 1,5 grader må verdens oljeproduksjon reduseres med 37 prosent innen 2030 og 87 prosent i 2050. Hva betyr dette for norsk oljeproduksjon? Det er rimelig å anta at norsk oljeproduksjon bør reduseres med en tilsvarende andel som dette, om ikke mer, på grunn av vårt historiske ansvar for klimakrisen.

Men Norges planer for oljeboring går en helt annen retning. Norge planlegger for fortsatt økt oljeproduksjon fram mot 2030, og kun en nedgang etter 2030, som er altfor sent i forhold til disse planene. Nedgangen man forventer etter 2030 er på 55 prosent, som også er altfor lite. Norsk oljeproduksjon må ned hvis vi skal klare å bidra til at verden skal nå 1,5-gradersmålet.

Kloden blir varmere og tida er knapp. Dagens unge vil møte en helt annen verden enn den vi kjenner. Noen får betalt for å spre oljemyter. Det må vi motarbeide. Vi skal kutte utslipp, vi skal dele goder og vi skal bygge landet!