Kjære Bård Ludvig Thorheim, folkevalgt fra den arktiske regionen.

I lys av ditt åpne brev til Ursula von der Leyen, leder av Europakommisjonen, har vi skrevet dette svaret, for å minne deg på alvoret vi befinner oss i.

Som en folkevalgt representant fra den arktiske regionen, hvor temperaturøkningen har vært 2,3 grader siden 1970-tallet, mer enn det dobbelte av den globale temperaturøkningen, ser du ut til å ha glemt bakgrunnen for Europakommisjonens forslag: At vi står midt i en klimakrise. FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) sier begge at vi må stanse letingen etter mer kull, olje og gass om verden skal nå klimamålet fra Paris.

Det betyr helt konkret at olja og gassen i Arktis må bli liggende. Sånn sett er det skuffende at Europakommisjonen ikke går enda lenger i sine anbefalinger, og ber om en total letestans. Men ett sted må vi starte, og da er Arktis det mest naturlige.

Det handler delvis om de fantastiske naturverdiene i Arktis. Som du påpeker, er det store forskjeller på den arktiske regionen, men en viktig fellesnevner er de verdifulle økosystemene vi finner spredt rundt i Arktis. Dette er økosystemer norske politikere har kastet under bussen i sin iver etter å finne enda mer olje og gass vi vet ikke kan forbrennes om vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

En politisk definert iskantsone er det motsatte av å ta ansvar for å begrense oljeindustrien i Arktis, slik du prøver å gi inntrykk av når du skriver: “Vårt parlament, Stortinget, har satt en grense for videre leting etter olje og gass, som går ved den arktiske iskanten i norsk økonomisk sone.”

Faktum er at du og et flertall av våre folkevalgte gikk imot samtlige miljøfaglige råd da Stortinget definerte hvor økosystemet iskantsonen er. Motivasjonen var selvfølgelig å holde sårbare havområder rekordlangt mot nord åpne for oljeutvinning.

Energi handler om sikkerhet, skriver du. Greit. Da er det bra å forholde seg til at FN omtaler klimaendringer som den største sikkerhetstrusselen vi står ovenfor. Det må vi møte med energisparing og mer fornybar energi som kan konkurrere ut forurensende, fossil energi. Energisparing og fornybar energi vil også bidra til forsyningssikkerhet, fordi prissvingningene ikke får de voldsomme utslagene som vi nå ser med gassprisen. Bygger man ut batterier, kan man i tillegg få en stabil forsyning av fornybar energi.

Denne energirelaterte trusselen ser Norge totalt bort ifra. I stedet har Norge dannet felles front med Russland i kampen for å få utvinne olje i Arktis. Det er å spille russisk rulett med framtiden.

Energi handler også om forsyningssikkerhet, og gassprisen i det europeiske markedet påvirker folk i både Norge og Europa negativt. Men løsningen er ikke å gjøre Europa mer avhengig av gass, snarere tvert imot. Det er også verdt å merke seg at Europakommisjonen fokuserer på å stanse nye olje- og gassprosjekter. Forslaget vil altså ikke forverre gasspriskrisen med et plutselig kutt i gassen fra nord, slik du hevder.

Skal vi bygge en fornybar framtid kan vi ikke satse på gass. Det internasjonale instituttet for bærekraftig utvikling peker på at gass er en vegg på veien mot en grønn framtid, ikke en bro, slik du gir inntrykk av når du skriver at gass utkonkurrerer kull og dermed er bra for klimaet. Faktum er at fornybar energi nå er billigere enn både kull og gass i to tredjedeler av verden. Det betyr at mer gass konkurrerer direkte mot fornybar energi. Det er en kamp gassen må tape om vi skal nå klimamålene verden har forpliktet seg til.

Høyre må begynne å høre på folk i nord, og som et første skritt si nei til oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er nemlig smått utrolig å lese din hyllest av hvordan dere inkluderer folk i nord i avgjørelser som angår deres egne lokalsamfunn. Det står nemlig i sterk kontrast til ditt eget partis oljepolitikk i LoVeSe. 70 prosent av befolkningen er imot oljeutvinning, uten at Høyre har latt seg overbevise av det.

Vi er hjertens enig i at det er enorme muligheter i nord. Det er mange fantastiske naturressurser i Nord-Norge som vil komme godt med når vi skal bygge morgendagens løsninger, som batterier, grønt hydrogen, utslippsfri skipsfart og lavkarbon aluminiumsproduksjon. I tillegg bør vi utnytte de fornybare fiskeressursene bedre, og sørge for at fisken også videreforedles i Nord-Norge. Men skal vi få til en grønn satsing som realiserer mulighetene som ligger i de nye næringene, kan vi ikke fortsette å investere i de gamle løsningene. Derfor gjør du som folkevalgt klokt i å høre mer på forskerne og EU enn på lobbyistene fra oljeindustrien.