Leder i Norske Kveners Forbund/Ruijan Kvääniliito, Kai Petter Johansen, mener Fosen-dommen bør få konsekvenser for norske myndigheters politikk også overfor kvenene som nasjonal minoritet (NRK Kvener/NRK Kvääni 23.11.2021).

FN-konvensjonen som Høyesterett viser til i dommen, gjelder i like stor grad for kvenene og de andre minoritetene, sier Kai Petter Johansen, leder i Norske Kveners Forbund/Ruijan Kvääniliito. Dommen gir reindriftssamer rett i at deres rettigheter ble krenka da vindkraftanlegg ble bygget på Fosen.

I Fosen-dommen henviser Høyesterett til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Kai Petter Johansen viser til at denne artikkelen også gjelder de nasjonale minoritetene.

Det betyr at dommen bør få konsekvenser for myndighetenes politikk overfor de nasjonale minoritetene. Tradisjonsnæringene er et annet område der dommen bør føre til at man tenker annerledes, mener Johansen. De tradisjonelle kvenske kjerneområdene i Norge har vært i statlig eie.

Professor i urfolksrett ved UiT Norges arktiske universitet, Øyvind Ravna, bekrefter overfor NRK Kvensk at artikkel 27 også gjelder minoriteter. Han mener FN-konvensjonen kan ha betydning for kvenene, særlig når det gjelder språk og utdanning.

Ravna sier også:– I Fosendommen blir retten til reindrift sett på som et materielt grunnlag for kultur for samene. Det er retten til å drive reindrift som er krenka slik at man kan ikke bruke bestemmelsen direkte analogt overfor nasjonale minoriteter som ikke har den samme tilknytninga til land og vann.

Dette er feil. Kvenene har samme tilknytning til land og vann som for eksempel reindrifta. Naturbruk er et materielt grunnlag for kvenene og for utøvelse av kvensk kultur.

Kvenenes eksistensgrunnlag i Norge og Nordkalotten er basert på naturresursene. Bærekraftig bruk er vesentlig for kvenene, slik at fremtidig hundreårsbruk kan fortsette. Kvensk bruk av naturen omfatter bl.a. torv, bær, lyng til diverse formål, lav, mose, stein, grus, utmarksslåtter, utmarksbeite, reindrift, elvefiske, stengselsfiske, innsjøfiske, småviltfangst, turisme mm. Havet var og er vesentlig: Fiske i fjordene, fiske etter laks med garn, bruk av tang og tare for eksempel til fór, og så videre. Kvenene drev også med reindrift inntil denne retten ble fratatt dem. Slik har kvenene som andre folkeslag i nordlige deler av verden levd av naturen i sine områder.

Kvenene er et opprinnelig folk i Norge og på Nordkalotten. Konsekvensene av Høyesteretts dom i Fosensaken er at kvenenes bruk, interesser og kultur ved naturinngrep i aktuelle naturområder må utredes. Det må bli en grundigere utredning av utmarksbruk ved planlagte naturinngrep enn det vi har i dag. Kvenene må bli deltakere utbyggingsprosessene og i konsultasjoner om aktuelle inngrepsplaner. Leder av Norske Kveners Forbund sier også at mangelen på effektiv deltakelse i samfunnet, med andre ord medbestemmelse, medvirkning, konsultasjoner, er svært begrensende for dem.

FNs menneskerettighetskomité peker på at effektiv deltakelse er viktig. Menneskerettskomitéens kommentar til SP 27: General comment nr. 23sier at for å sikre utøvelsen av kulturelle rettigheter kan det kreves positive juridiske beskyttelsestiltak og tiltak for å sikre effektiv deltakelse for medlemmer av minoritetssamfunn i avgjørelser som berører dem (SP - FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter).

En del av grunnen til konfliktene i flere av vindkraftsakene, kan være at folks bruk og verdier i ikke blir utredet tilstrekkelig, og folk ikke bli tatt med i prosessene.

Kvenenes bruk av naturen er ikke bare knyttet til de lokale ressursene. Naturressurser over et større nærområde er viktig for lokalbefolkningen. Ved planlagte naturinngrep må interesser, bruk og virkninger utredes for en region, og ikke bare for lokale interesser. Bruksinteresser spenner også over større nærområder enn det lokale, derfor strekker også interessene seg ut over større områder.

Tilknytningen til naturen går videre enn bare bruk til næring og overlevelse. Det kvenske folkets kultur og språk, forestillingsevne og verdenssyn er forankret i naturen og omgivelsene, og slik art 27 slår fast skal vi kunne «sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.»