Operasjonssykepleie er den eldste i ABIOK-gruppen (Anestesi-, Barn-, Intensiv-, Operasjons- og Kreftsykepleie) og har hatt en utvikling fra å være en grunnleggendeoppgave som alle sykepleiere behersket (1), til dagens mastergradsutdanning. Selv om jeg videre i denne kronikken vil følge operasjonssykepleiens historie, er fellestrekkene med de andre ABIOK-spesialiseringene så mange, at deler av dette vil være likt for alle mastergradsutdanningene i spesialsykepleie.

Utdanningen av sykepleiere har alltid vært diskutert og i endring. Fra oppstarten av den første utdanningen i 1868 gikk det 80 år før vi den 10. desember 1948 fikk den første sykepleieloven. Denne loven slo fast Norsk Sykepleierforbunds kamp for en enhetlig treårig sykepleierutdanning og at spesialiseringer i sykepleie skulle skje etter det (2). For tre av spesialiseringene var det statlige skoler, psykiatrisksykepleie, helsesykepleier og jordmor. For operasjonssykepleie var det ingen utdanning, der var det ett- og toårs tjeneste ved en operasjonsavdeling som kvalifiserte til stillingstittelen spesialsykepleier (3).

For faget operasjonssykepleie var dette ikke en god løsning. Spesialelevenes utdanning manglet teori og kvalifiserte lærer (4). I tillegg var Norge i ferd med å importere tanker fra USA der mangelen på operasjonssykepleiere førte til at det ble stilt spørsmål ved om det var behov for utdannete operasjonssykepleiere: «Operasjonssøstre skal jo bare rekke kirurgen instrumenter og til det behøves ingen utdannelse» (5). Sterke stemmer i det norske kirurgiske miljøet var av samme mening (6). De nye spesialitetene som var i ferd med å oppstå på 50- og 60-tallet, anestesi- og intensivsykepleie, ble ikke møtt med samme innvending som operasjonssykepleie. Her var det forståelse for utdanningen som sykepleier som grunnlaget for spesialiseringen (7).

Svaret fra operasjonssykepleierne og Norsk Sykepleierforbund var at pasienter som skulle få utført kirurgiske inngrep trengte mer sykepleie og ikke mindre sykepleie. Fagplaner for spesialsykepleiedisiplinene ble utarbeidet av NSF og disiplinene selv og tatt i bruk i bedriftsinterne utdannelser ved landets sykehus. Her var de to store sykehusene i Nord-Norge pionerer. Nordlandssykehuset i Bodø (8) ved å opprette en videreutdanning i 1974 og UNN, Tromsø ved å ansette en pedagog som undervisningsleder (9).

ABIOK-spesialiseringene er utdanninger som først og fremst dekker sykehusenes egne behov for kritisk kompetanse. Men kravet til kompetanse endrer seg hele tiden, og å drifte et sykehus er noe annet enn å drive en pedagogisk utdanning. Beslutningen om overføring av de bedriftsinterne utdanningene til høgskole- og universitetssystemet mellom 1999-2001 ble gjort etter en omfattende vurdering. Planene som sykehusene drev utdanningene etter var ikke godkjente av kunnskapsdepartementet (10). De var godkjente av NSF og de manglet formelle krav til undervisningspersonalets kompetanse og ga ingen akademisk uttelling (11).

I forhold til situasjonen rapporten beskrev i 1998, har ting endret seg, og noe har ikke endret seg. Noen viktige endringer finner vi beskrevet i «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2022-2032» (12). Regjeringens ønske er et styrket arbeid med samfunnssikkerhet «... gjennom forskning, innovasjon og utdanning» (13). Nå skal disse målsetningene ikke bare nås gjennom helserelatert forskning, men som helsepersonell er det her vi vil ha oppmerksomheten vår.

Personell er den viktigste innsatsfaktoren i en helse- og omsorgstjeneste som er i forandring. Samfunnssikkerhet er ikke noe vi kan ta lett på. Koronapandemien og den pågående krigen i Europa er to eksempler på kriser som påvirker vår hverdag og som har demonstrert behovet for kunnskapsbasert praksis og organisering av helsetjenester. På den ene siden har det vært nødvendig å repetere kjent kunnskap om hvordan vi tidligere har håndtert infeksjonssykdommer. På den andre siden har det vært behov for forskning for å finne nye kunnskapsbaserte behandlingsmetoder (14).

Denne forskningskunnskapen kan ikke skapes ensidig i et akademisk utdanningsløp. Den må skapes i de pasientnære relasjoner som ABIOK-sykepleierne inngår i spesialisthelsetjenesten (og til dels også i kommunehelsetjenesten). Forskning er også en av sykehusenes fire hovedoppgaver (15). Redskapene til å systematisere og dokumentere skriftlig den nye kunnskapen som skapes i den pasientnære sykepleiepraksisen, er en mastergradseksamen.

I januar 2022 trådte «Forskrift om nasjonale retningslinjer for ‘ABIOKene’» i kraft. I de nye forskriftene er det kapittel 8 for ABIO-sykepleie og kapittel 9 for kreftsykepleie, som regulerer «Læringsutbytte for kompetanseområdet forskning, kvalitetsarbeid og formidling». Det er i disse læringsutbyttene studentene skriver frem sine undringer fra pasientmøtene og utforsker om sykepleien i møtet med pasienten i egen disiplin er kunnskapsbasert (16)?

Dessverre er forskriftene utformet slik at det pr. i dag gis mulighet til å avslutte studiet uten å avlegge en mastergradseksamen i spesialsykepleie. Studentene får da yrkestittelen spesialsykepleier av arbeidsgiveren, men ingen akademisk grad fra utdanningsinstitusjonen de har studert ved og muligheten for videre forskerutdanning (17). Det er her sykepleiehistorien kan bidra med opplysende innsikt.

Spesialisering i sykepleie er avansert kunnskap i pasientnær sykepleie. Vi vet at det er kritisk mangel på denne kompetansen slik det var på 50- og 60-tallet. Svaret den gangen var ikke å senke kravene til kompetanse for å sikre arbeidskraft. Svaret var mer sykepleie med høyere kompetanse. Ved Nord universitet ønskes det at sykepleiere i spesialisering skal avlegge mastergrad og det vil tilrettelegges for det ved å gjøre studieforløpet toårig for både fullført mastergrad og avkortet utdanning (18). Trolig er dette tiltaket et like stort og viktig pionerarbeid som det Nordlandssykehuset gjorde da de innførte en bedriftsintern utdanning i 1974.

En mastergradseksamen i spesialsykepleie er nødvendig som redskap for å kunne dokumentere og sikre kunnskapsbasert pasientnær spesialsykepleie (19). Målet med den er ikke en akademisk tittel. Målet med den er å oppfylle samfunnsoppdraget med å utvikle en kunnskapsbasert fremtidsrettet og bærekraftig helsetjeneste som ivaretar pasientene gjennom ulike faser av livet der de vil kunne ha behov for sykepleietjenesten fra spesialsykepleiere (20).

1. Nissen, Rikke (2000) [1877]. Lærebog i Sygepleie for Diakonisser. Oslo: Gyldendal Akademisk. ss. 130-135
2. Melby, Kari (1990). Kall og kamp. Norsk sykepleierforbunds historie. Oslo: Norsk Sykepleierforbund og J.W. Cappelens Forlag A.S. ss. 194-199.
3. Ordrop, Elisabeth (1953). Hva ligger i uttrykket spesialutdannet sykepleier? Sykepleien, juli nr. 13. Oslo: Norsk Sykepleierforbund. s. 390.
4. Hillestad, Borghild (1955). Operasjonsstue teknikk. Oslo: Fabritius og Sønners Forlag. s. XI
5. Hillestad, Borghild (1962). Rapport fra studiereise i Amerika. Sykepleien, juni nr. 9. Oslo: Norsk Sykepleierforbund. s. 202.
6. Johnson, Jon Anton (1990). Et blikk tilbake etter et liv som kirurg. Tromsø: Eget forlag. ss.42, 46-47.
7. Lind, Bjørn (1964). Anestesisykepleierutdannelsen i støpeskjeen. Sykepleien, juni, nr. 11. Oslo: Norsk Sykepleierforbund. ss. 244-245.
Sandelowski, Margarete (2000). Devices & Desires. Gender, Technology and American Nursing. Chapel Hill: The University of North Carolina Press. ss. 115-120.
8. Dagens navn benyttes fremfor Nordland sentralsykehus og Sentralsykehuset i Tromsø.
9. Gjendem, Sylvia (1975, 6 januar). Brev til undervisningsleder Anne Simonsen. Tromsø: Sentralsykehuset i Tromsø.
10. Dagens navn benyttes.
11. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1998). Rapport ’98. Bedriftsinterne videreutdanninger i sykepleie: utredning om overføring til høgskolesystemet. Rapport fra arbeidsgruppe. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
12. Kunnskapsdepartementet (2022-2023). Melding til Stortinget nr. 5. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032. Oslo: Det kongelige kunnskapsdepartement.
13. Ibid. s. 50.
14. Ibid. s. 31.
15. Ibid. s. 31.
16. Forskrift om nasjonal retningslinje for ‘ABIOK’, § 2.
17. I så måte ble ikke målet med å innpasse spesialsykepleie i en akademisk grad, oppfylt. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1998). Rapport ’98. Bedriftsinterne videreutdanninger i sykepleie: utredning om overføring til høgskolesystemet. Rapport fra arbeidsgruppe. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
18. https://sykepleien.no/2022/11/nord-universitet-vil-unnga-spesialsykepleierne-noyer-seg-med-videreutdanning Lest 21.11.22 kl 00:35.
19. Brodersen, Randi Benedikte m.fl. (2007). Tekstens autoritet. Oslo: Universitetsforlaget. s.12.
20. Kunnskapsdepartementet (2022-2023). Melding til Stortinget nr. 5. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032. Oslo: Det kongelige kunnskapsdepartement. ss. 30-31.