Politikk er å ville, sa Olof Palme. Ordførerne i Tromsø, Alta, Harstad, Narvik, Bodø og Mo i Rana ønsker å bygge vindkraft i Nord-Norge. Ikke fordi det er et mål i seg selv, men fordi det legger til rette for vekst og nye arbeidsplasser. Ordførernes mål om økt produksjon av fornybar energi, inkludert landvind, er aktiv næringspolitikk i praksis. Denne viljen til å satse fortjener ros, ikke et nei til alt på autopilot slik Motvind kommer med i sitt innlegg.

Ny vindkraft i Nord-Norge vil gjøre regionen attraktiv for ny industri. Omtrent halvparten av vindkraften som produseres i Norge, selges til lave priser til industrien gjennom langsiktige avtaler. I tillegg vil den være et viktig bidrag til fortsatt god kraftbalanse og lavere strømpriser for både husholdninger og eksisterende bedrifter.

Les også

Hvilke fjell og elver vil ordførerne i nord ofre?

Tar vi en titt over til Nord-Sverige, så ser vi sammenhengen mellom vindkraft og utvikling av regionen. Sverige øker vindkraftproduksjonen med 25 TWh fra 2021 til 2025. I Skellefteå er batterifabrikken Northvolt etablert. Den gir arbeid til 2000 personer og det ventes ytterligere vekst framover. I Boden skal det bygges et grønt stålverk som er ventet å gi 1800 arbeidsplasser innen 2030. Dette kan vi også få til i Norge, om det er vilje til å satse.

Hvis vindkraft var «et energiteknologisk blindspor», slik Motvind påstår, så hadde ikke Nord-Sverige lyktes slik regionen gjør. Resten av verden hadde heller ikke bygd nye anlegg i det omfanget den gjør. Realiteten er at vindkraft har blitt en viktig og nødvendig del av kraftforsyningen. FN er tydelig på at det er en del av løsningen på klimakrisen og oppfordrer land til å bygge ut. Industrien i Norge er krystallklar på at den trenger vindkraft for å sikre sin konkurransekraft.

Argumentasjonen til Motvind er også tilbakevist av fagfolk. Et internasjonalt team av forskere fra 13 universiteter har gått gjennom hundrevis av studier om fornybare energisystemer. Artikkelen er publisert i tidsskriftet IEEE Access og omtalt på forskning.no. Studien går gjennom kritikk som har blitt reist mot de nye energikildene, blant annet vind. Det gjelder at kostnadene ved omleggingen er for høy, at det er ulønnsomt, at systemene ikke er driftssikre og at omleggingen påvirker lokalsamfunn negativt. Konklusjonen til forskerne er at de tekniske løsningene er på plass og at omleggingen er lønnsom.

Vind og vann er perfekt i tospann. Når det blåser sparer vi på vannet i magasinene og bruker vindkraft i stedet. Når det er lite vind, skrus produksjonen fra vannkraften opp og vannet som er spart tas i bruk. I Norge bruker vi mest strøm sent på høsten og om vinteren. På denne tiden er det også minst tilsig av vann til vannmagasinene på grunn av at nedbøren kommer i form av snø. Men om vinteren og sent på høsten blåser det også mest, slik at vindkraft gir et særlig viktig bidrag til energiforsyningen på disse tidene av året. Det er riktig at Norge trenger mer effektkraftverk i framtida, men det er ikke vindkraften i seg selv som skaper dette behovet. Det kommer av den helt nødvendige elektrifiseringen av samfunnet.

Statnett har varslet kraftunderskudd i Norge allerede i 2027. Kraftoverskuddet i Nord-Norge forventes også å bli spist opp. Omtrent halvparten av energien som brukes i Norge er fossil og må erstattes. Samtidig skal vi legge til rette for et grønt næringsliv slik at folk har arbeid og framtidig velferd kan finansieres. Dette krever mer fornybar energi, og det er fullstendig urealistisk å tro at behovet kan møtes uten ny vindkraft. I 2020 og 2021 ble det til sammen satt i drift rundt 10 TWh ny kraftproduksjon, hvor av 8 TWh var vindkraft. Uten vindkraft blir det med andre ord nesten ikke bygd ut ny fornybar energi i Norge.

Norge har 64 vindparker og konfliktnivået er stort sett lavt, selv om Motvind alltid sier nei til alt. Planområdene er store, men det direkte inngrepet i form av veier og areal til turbinene utgjør kun to til tre prosent av dette arealet. Området er ikke stengt for friluftsliv og alminnelig ferdsel. Tvert imot gir veiene folk adgang til natur som før bare var tilgjengelige for noen få. Mange av vindparkene har blitt populære turmål.

I løpet av de siste årene har myndighetene styrket kunnskapsgrunnlaget om vindkraft og påvirkning på naturen. I tillegg har NVE nå fått instruks fra regjeringen om at miljø, reindrift og andre viktige hensyn skal vektlegges tyngre enn før. Næringen er klar til å møte de kravene som blir stilt til de nye anleggene. Med dette er Norge godt skodd for å bygge ny vindkraft og gripe de mulighetene det gir.

Ordførernes vilje og konkrete politikk for å skape arbeidsplasser i landsdelen fortjener støtte.