Høsten er i full gang, og enda en Monkeyrevy er over. Den har preget september-måneden i mange år i vårt hjem og i mange andre ungdomshjem her på Kvaløya. Ungdommene våre har hatt stor glede av å ta del i dette miljøet.

Fra å være aktør gikk engasjementet over i å være instruktør på revyen, og de to siste årene har vår mellomste vært hovedinstruktør sammen med et par andre. Hvis man lurer på om frivilligheten og dugnadsånden er borte hos ungdommen så er det definitivt ikke tilfelle i byens revymiljø.

Som revy- mamma over mange år må jeg fortelle om den flotte revy ungdommen som leverer revyer på ungdomsskolene i byen vår hvert år. Heldigvis stiller byens aviser opp for å skrive om revyene og gi anmeldelser, men de som lager revyene får ufortjent lite oppmerksomhet, derfor fikk jeg lyst til å beskrive disse fine ungdommene.

Systemet funger slik at hvis man har vært aktør på en av ungdomsrevyene, så kan de, etter ungdomsskolen er over, bli instruktører. Utallige timer legges ned på å skrive stykker, det startet hovedinstruktørene på Monkeyrevyen med allerede i sommer.

Under måneden revyen øves på instruerer de aktørene på revyen, og da er instruktør- ungdommene og spesielt hovedinstruktørene til stede hver ettermiddag og hver helg fra 09 - 21 i en hel måned, de siste dagene før premieren sågar fram til midnatt, for at revyen skal bli et best mulig produkt for publikum.

Dagene det er forestilling stiller de opp og hvis du har vært på revy- forestilling i byen så er instruktørene og hovedinstruktørene de som står på den ene siden av tribunene for å klappe/ rope/heie og lage liv for aktørene på scenen.

Når den ene revyen i byen er over, så tar ikke disse ungdommene noe hvileår. Da er de i gang med å hjelpe hovedinstruktørene på de andre revyene og slik farter instruktørene rundt for å opprettholde denne fine revy-tradisjonen som har vært i mange år nå i byen vår.

Med dette innlegget vil jeg bare gi honnør til disse flotte instruktørene for revyene i Tromsø, som skriver kreative revyer for elevene på ungdomsskolene! De har høy dugnadsånd og holder liv i en revy- tradisjon som jeg skulle ønske flere i byen fikk øynene opp for.

Med fare for å være litt subjektiv, så har i hvert fall jeg ledd mer på Monkeyrevyen, Barfot og Bragerevyen (for å nevne noen) enn på forestillinger med profesjonelle stand-up komikere. Så hvis du drister deg til å stikke innom din gamle ungdomsskole for å oppleve en revy-aften i tiden som kommer, så sier jeg som ungdommene i revyene: “Nyyyt showet”