«Vi er gjennom 72 års uavbrutt NATO-propaganda blitt totalt forskrudd i vår virkelighetsoppfatning.»

Dette skreiv Fredrik Heffermehl i et innlegg på si Facebookside den 11. februar i år. Etter å ha lest hans artikkel på Nordnorsk Debatt den 31. mai, kan jeg skrive under på at Heffermehls virkelighetsoppfatning lever opp til hans egen karakteristikk. Ikke som resultat av «NATO-propaganda». Men som resultat av at han – for å låne hans egne ord fra Facebook-innlegget – har etablert sitt eget forskrudde verdensbilde.

Knappe to uker før Russlands invasjon av Ukraina var Heffermehls budskap at det var USA og NATO som hissa til krig. Russland stilte bare «helt rimelige krav».

Samme dag som Putin annonserte at Russland ville anerkjenne utbryterregionene Luhansk og Donetsk i Ukraina, kunne Heffermehl fortelle at skylden for Ukraina-krisa lå «helt ut hos USA og NATO».

To dager etter det russiske angrepet på Ukraina var Heffermehl opptatt av at vår utenriksminister hadde «fornærmet et medmenneske». Han tålte ikke at den russiske ambassadøren i Norge hadde fått klar beskjed om hvordan Norge så på Putins overfall.

Da massakren i Butsja ble offentlig kjent i april, var Heffermehl sin agenda å formidle den russiske versjonen om at massakren skulle være fabrikkert av Ukraina.

I artikkelen på Nordnorsk debatt er Heffermehl angivelig «rystet» over angrepet på Ukraina. Men hans rystelse kan ikke stikke særlig dypt ettersom han «er minst like rystet» over hvordan Norge har reagert overfor Russland. Våpenleveranser til Ukraina og boikott og sanksjoner retta mot Russland er i hans verden like ille som Putins angrepskrig.

Heffermehl kritiserer media for å ha «dyrket fortellingen om overfall på et fritt land». Som om det var ei «fortelling» og ikke et udiskutabelt faktum.

USA og NATOs politikk i Europa har ifølge Heffermehl vært «en sann katastrofe» med tanke på Norges behov for et godt naboskap til Russland. Det er en beskrivelse som er uten rot i virkeligheten. Og Heffermehl gjør ingen forsøk på å reflektere over hvorfor Finland og Sverige – basert på sine erfaringer med Russland utenfor NATO – nå har funnet det nødvendig å søke om medlemskap i den samme militæralliansen som han bare har forakt til overs for.

Det er betegnende for hvor berusa Heffermehl er av den russiske propagandaen at han trykker landets utenriksminister Lavrov til sitt bryst som sannhetsvitne på hvordan USAs politikk er å forstå. Det er visst like utålelig for Heffermehl som for Lavrov at USA «tar plass» i verden. At Russland tar et jafs av et naboland, er det ikke noe å bry seg med.

Heffermehl er ikke aleine om å opptre som en nyttig idiot for Russland, slik Dagbladets politiske redaktør Geir Ramnefjell korrekt fastslo i kommentaren «Fredsbevegelsen er død» den 15. april. Han har selskap av fleire. Felles for dem er at de under dekke av å fremme «fredens sak», ikke evner å se forskjell på angriper og offer. Eller på demokrati og diktatur. Enn si ytringsfrihet og streng sensur. All oppmerksomhet er retta mot USA og NATO som «Den store satan».