Det er på tide å rigge seg for et nytt valgår, og velgerne vil mer enn noen gang før kreve ansvarlighet, fornuft, edruelighet og evne til å prioritere av sine folkevalgte. Norge etter pandemien vil se annerledes ut og mange prosjekter vil måtte endres, også det nye regjeringskvartalet.

Det planlagte regjeringskvartalet har blitt en «surdeig» og en økonomisk pine, et prosjekt svært få ser det reelle behovet for. I økende grad oppleves det av meningmann som et prestisjeprosjekt som er for stort, for dyrt, og for lite «folkelig». Det er lite sannsynlig at fremtidens velgere, og politikerne de velger, vil prioritere et slikt prosjekt til den prisen, som man må anta ligger på rundt 23 milliarder, uten at minister og regjering vil la velgerne få vite hva det er beregnet å koste fellesskapet. Og alle vet at så store byggeprosjekter har en tendens til å bli mye dyrere. Så hva den totale prisen blir, for et regjeringskvartal nærmest ingen utenom Høyre og Arbeiderpartiet vil ha, er nesten ikke mulig å forestille seg. Endringer i form av nedskaleringer vil derfor måtte skje, f.eks. kan det kuttes 10 milliarder ved å la UD og Klima- og miljødepartementet ligge der de er – noe de er fornøyd med.

Og flere endringer vil det bli, både de økonomiske utsiktene for drift av AS Norge samt innsigelsene fra Oslo bystyre på endringer i regjeringskvartalet, bl.a. hva gjelder sikkerhetsparametere på Youngstorget og overkjøring av Oslos muligheter for fremtidige liv og røre i sentrum, tilsier at man må tilbake til tegnebrettet. Det nye regjeringskvartalet blir derfor garantert ikke slik dere har tenkt dere. Korona koster nå samfunnet milliarder og både vårt samfunn og vår økonomi vil i mange år fremover preges av pandemien.

Så, hvorfor rive Y-blokka før revidert budsjett og forslag til nytt statsbudsjett foreligger? Og før finansieringen av regjeringskvartalet er behandlet i Stortinget? Det skjer jo ikke før til høsten. Nå har dere som folkevalgte muligheter til å ta ansvar og bidra til at man sikrer en forsvarlig økonomisk politikk. Det innebærer bl.a. å sørge for at man bygger et edruelig regjeringskvartal som er tilpasset de reelle behovene både by og nasjon har. Og at man ikke gjennomfører irreversible og kostbare handlinger, som bidrar til å forringe Oslo sentrum i mange år fremover, FØR man vet om man har penger til det som skal komme i stedet. Allerede nå tyder mye på at det har man ikke.

Velgere anno 2021 ønsker ikke å sløse bort mine og dine skattepenger. De er derimot opptatt av ansvarlighet. Det vet enhver politiker med fornuft og forankring hos sine velgere. Om ikke politikerne er seg sitt ansvar bevisst får man satse på at der velgere er det.

Og det kan se slik ut… Y-blokka har blitt en het potet det siste året (det er bare å telle antall medieoppslag) og helt nye typer velgere, også blant begge partiers kjernevelgere, står nå frem som forsvarere av Y-blokka. Antallet som ønsker å bevare Y-blokka teller nå langt flere enn innbyggerne i en middels norsk by. Dette er mange stemmer, som nærmer seg det Arbeiderpartiet har av medlemmer og langt flere enn Høyres totale medlemsmasse.

Det er blitt veldig tydelig at ingen vil vinne stemmer på å rive Y-blokka og bygge nytt regjeringskvartal. Men, de politikerne og det partiet som kikker opp fra partiboka, snur om på hælen og stanser rivingen, og som samtidig utfordrer de eksisterende planene – basert på økonomi og samfunnsansvar, vil nå være garantert å vinne stemmer på det. For kampen for Y-blokka har blitt en folkelig kamp mot eliten.

Om kampen for Y-blokka var en fotballkamp, med alle ekstraomganger og straffesparkkonkurranse unnagjort, ja da gjenstår kun sudden death. Og det partiet som tar ansvar i regjeringskvartalet post korona utviser ikke bare fornuftig og klok styring, jo de vinner velgere på nettopp sudden death.

Så, på vegne av en middels norsk by oppfordrer jeg alle folkevalgte på Stortinget og regjeringsmedlemmene om å ta på seg den økonomiske hatten, stikke frem skuddfoten og be om stans i rivingen av Y-blokka inntil realitetene i det foreliggende nye regjeringskvartalet er avstemt opp mot den nye økonomiske virkeligheten, og faktisk finansiert, først i budsjettforhandlingene og siden i finansieringsforhandlingene.

Avslutningsvis vil jeg dele et tips fra lokalpolitikkens sfære, som kanskje kan være vanskelig å huske på når man sitter i regjering og på Stortinget: å ombestemme seg vitner om styrke, ikke svakhet. At du som politiker også kan tvile – og ombestemme deg – da utviser du mot, ydmykhet og demokratisk sinnelag – alle kvaliteter velgerne setter pris på. Å ha evnen til å tvile seg fem til et nytt synspunkt og ombestemme seg, spesielt når grunnene er så gode som nå, kan derfor bidra til at du blir tatt på alvor av dine velgere, og at du får flere velgere, ikke færre, fordi de tror på deg, som menneske.

Men om du synes det er skummelt kan du jo alltids skylde på korona.

  • Artikkelforfatter Matti Lucie Arentz er seniorrådgiver innen by- og stedsutvikling og sosial bærekraft og billedkunstner.